Hopp til innhold

Portrett

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Carl Spitzwegs Portrettmaleren fra 1860.
«Lady Agnew» malt av John Singer Sargent, amerikansk-britisk kunstmaler, ansett som den fremste portrettmaleren i sin generasjon.

Portrett er et bilde eller en skildring av et bestemt menneskes individuelle særtrekk, i billedkunsten oftest ansiktet, i litteraturen personens indre og ytre egenskaper. Selv om mange portretter prøver å gjengi modellen så riktig og likt som mulig, er alle portretter mer eller mindre bevisste tolkninger av personligheten eller rollen.

Et portrett som litterær framstilling kan for eksempel være et portrettintervju. I overført betydning kan portrettet også beskrive særtrekkene ved et sted eller en gjenstand, ofte gjennom bruk av besjeling. Et portrett kan dessuten være et musikkstykke, en film eller lignende som karakteriserer eller behandler en person på en nærgående og individuell måte.

Etymologi

[rediger | rediger kilde]

Et portrett ble tidligere ofte kalt et kontrafei eller et konterfej. Ordet kontrafei kommer fra tysk «konterfei» etter det franske «contrefait» fra det latinske «contrafacere», som betyr «etterligne». Ordet portrett kommer fra det franske «portrait» som igjen stammer fra det latinske «protrahere», det vil si «trekke fram».

Portrettkunsten

[rediger | rediger kilde]
Erik XIV av Sverige (1533-1577) framstilt som potent «krigerkonge» med marskalkstaven som fallossymbol.

Innenfor skulptur er det vanlig å skille mellom byste, det vil si et portrettert hode med brystutsnitt, herme, der brystpartiet begynner i en høy, firkantet sokkel, og statue, der modellen gjengis i helfigur (eventuelt som en kolossalstatue). Innenfor maleri og tegning forteller begrepene helfigur, knestykke og brystbilde hvor mye av modellen som er med på bildet. Ellers brukes betegnelsene en face når portrettet viser hodet forfra, mens en profil når det blir vist fra sida.

Portrettet skal vanligvis likne mest mulig på modellen eller fremheve det karakteristiske ved modellens ytre, men kan også forskjønne og idealisere utseendet. Ved det overindividuelle portrettet beskrives imidlertid personen gjennom angivelse av navn, embetstegn, attributt, symboler eller familievåpen.

Portrettets funksjon har tradisjonelt vært å representere, minne om eller ære den som blir avbildet. I tillegg viser portrettet et menneske, noe betrakteren både kjenner seg igjen i og er naturlig interessert i. I religiøs forstand er mennesket dessuten det ypperste i Guds skaperverk. I kunsthistorien har derfor portrettsjangeren vært spesielt høyt ansett, og stått nest etter det religiøse maleriet i rang.

Den ortodokse kirkes ikoner følger en steng tradisjon fra bysantinsk maleri. Portrettlikheten er underordnet bildets formidlende, religiøse og meditative innhold. Også kunstnerne er anonyme.

Alt etter hvor mange personer som avbildes, snakker man om enkeltportrett, dobbeltportrett og gruppeportrett. Dobbeltportretter kan også være samme person gjengitt to ganger i samme bilde, men fra forskjellige vinkler. Selvportrettet har en lang tradisjon innen portrettkunsten.

Svenske Erik XIV (1533-1577) framstilt som mektig «krigerkonge» i rustning av Domenicus ver Wildt. Å framstille monarken med marskalkstav istedenfor kongelige riksregalier understreker de militære bragdene hans. Med forklarende tekst skrevet inn i bildet blir det et verdig tidsdokument.Legg ellers merke til hvordan marskalkstaven er plassert over skamkapselen slik at den kan tolkes som en potent fallos.

Eksempler fra kunst- og kulturhistorien

[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Malerkunst

Maleri er en kunstnerisk uttrykksform som består i å lage bilder ved hjelp av farger på forskjellige slags flater. Både materialene og teknikken kan variere. Mange regner malerkunsten som den viktigste kunstformen, og bruker ofte ordet «kunst» i betydninga «malerkunst».

Fotografi

[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Fotografi

Et fotografisk bilde dannes ved å eksponere en lysfølsom overflate, for eksempel en film eller en lysfølsom bildebrikke, for lysstråler gjennom et optisk system (kamera). Et fotografi er, i motsetning til maleri, grafikk eller andre former for bilder, en eksakt gjengivelse av motivet som dannes i eksponeringsøyeblikket. Men ønsker man et mer kunstnerisk uttrykk eller av annen årsak å endre på fotoet kan man etterbehandle det enten, med manuell fargelegging, retusjering, redigering eller etterbehandling ved hjelp av forskjellig programvare.

Utdypende artikkel: Byste

En byste er en skulptur som avbilder en persons bryst, skuldre og hode. Ofte er det et portrett der de tredimensjonale formene likner modellen og gjenskaper de karakteristiske trekkene. Byster kan lages i alle typer formbare materialer, men modelleres vanligvis i leire med avstøpning i bronse eller hugges ut i marmor eller andre varige materialer.

Lærebøker

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]