Kultur[a] er et mye brukt, men vanskelig definert uttrykk med flere betydninger.
Kultur brukes spesielt for å betegne menneskelig aktivitet i samfunnet, til forskjell fra for eksempel natur. Kultur, i denne sammenhengen, er resultatene av en periodes, et samfunns eller en gruppes samlede åndelige og materielle virksomhet, ofte særlig om vitenskap, opplysning, kunst, litteratur eller religion. Kultur er også til en viss grad holdninger, verdier og normer som er rådende hos en viss gruppe mennesker eller en organisasjon. Kultur kan også anses som en foredlende prosess på det åndelige område hos et individ eller samfunn; syn som ligger til grunn for skikk og bruk. Les mer…
Buekorps er en organisasjon for og av barn der eksersis, marsjering, idrett, turer og utflukter er vesentlige elementer og hvor offiserene er støtter for de unge soldatene. Buekorpsene styres av barna selv, gjennom rådet, som består av sjefen og offiserene. Rådet velges, av alle medlemmene på demokratisk vis i noen buekorps, i andre er det tradisjonen som råder og de velges av det forrige rådet. Buekorpsene er nøytrale når det gjelder politikk, religion og etnisk tilknytning. Les mer…
Håkon Andreas Christie (1922–2010) var en norsk arkitekt, kjent for sitt arbeid med de norske stavkirkene.
Liv og arbeid
Christie i arbeid ved domkirkeruinene på Hamar, 1960.{{Aftenposten / Domkirkeodden}}
Christie ble født på Holter prestegård i Nannestad i Akershus. Hans mor, Elisabeth Theodora Stabell (1898–1977) var redaktør av firebindsverket Prestegårdsliv (1966–69) og faren Hartvig Caspar Christie (1893–1959) var prost og stortingsmann for Høyre. Les mer…
Glokalisering (fra engelsk, glocalisation) er et teleskopord sammensatt av globalisering og lokalisering. Begrepet uttrykker at globalisering ikke er en enveisprosess og ikke fungerer så ensrettende som en kan få intrykk av. Glokalisering spiller på hvordan kulturell, økonomisk og politisk globalisering nedfeller seg i lokale forhold. Dermed tar lokal kultur opp i seg internasjonal kultur, samtidig som den beholder eget særpreg.
Innen næringslivet betyr ordet å tilpasse internasjonale produkter lokale forhold. Som når McDonald's i India serverer lammeburger, fremfor storfeburgerne resten av verden spiser.[1]
Ordet oppstod på 1980-tallet fra det japanske ordet dochakuka som opprinnelig refererte til å tilpasse jordbruk til lokale forhold. Senere ble ordet tatt i bruk som forretningsstrategi i japansk bedriftskultur i betydningen å tilpasse produkter rettet mot det globale markedet til lokale forhold. Men begrepet og ble først popularisert i engelsk språk av sosiologen Roland Robertson på 1990-tallet, og senere drøftet av Zygmunt Bauman.
