Pilgrims’ Way

Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)

Pilgrims' Way («Pilegrimsveien») er ruten pilegrimer antas å ha brukt fra Winchester til Thomas Beckets grav i Canterbury i England.

Ruten er ikke opprinnelig en pilegrimsvei, men følger en langt eldre sti, en oldtidsvei. Den er gjennom arkeologiske funn datert til 500–450 f.Kr., men er antagelig flere århundrer eldre enn dette. Den fikk fra øst til vest på sørhellingen av North Downs, og fulgte de naturlige konturene. Veien unngår derfor områder med bløt leire i lavlandet, og områder med skarpe steiner nær toppene. Noen steder finner man to parallelle veier, som man vekslet mellom i forskjellige årstider. Veien gikk langs hele North Downs frem til Folkestone. Der begynner den siste etappen, en middelaldervei nordover langs Great Stour frem til Canterbury.

Beckets grav var lenge det viktigste pilegrimsmålet i England, og trakk også til seg kristne fra andre land. Erkebiskopen ble helligkåret i 1173, og graven bestod inntil oppløsningen av Englands klostre i 1538. Årsaken til at det finnes en egen vei fra Winchester er at denne byen var et viktig regionalt sentrum, og et knutepunkt for veifarende fra havnebyene lands kysten. Alternativet til Pilgrim's Way var å følge Watling Street fra London; det er denne som brukes i Geoffrey Chaucers The Canterbury Tales, og den er både av bedre standard og bedre belagt i samtidige kilder.

Tanken om at det var en spesifikk rute som ble fulgt av pilegrimene ser ut til å ha dukket opp først i det 19. århundre. I 1871 utgav Edward Renouard James, som virket som landmåler i Surrey for Ordnance Survey, en pamflett kalt Notes on the Pilgrims' Way in West Surrey. Han skrev der at veien var «lite studert» og at «svært mange mennesker i området» ikke var klare over at den fantes. Men han la inn navnet på kartet, noe som ble tolket som en offisiell anerkjennelse av tolkningen. Ruten som oppgis i moderne kart er lite egnet for store grupper av vandrere, og det er svært få spor etter slik aktivitet.

På moderne kart fra Ordnance Survey er traseen angitt som østgående fra Farnham, passerende sør for Guildford, nord for Gomshall, nord for Dorking, Reigate, Merstham, Chaldon, Godstone, Limpsfield og Westerham, gjennom Otford, Kemsing og Wrotham, nord for Trottiscliffe og mot Cuxton hvor den krysser Medway.

Sør for Rochester går den gjennom Burham, Boxley og Detling, og fortsetter så sørøstover nord for Harrietsham og Lenham. Den går så sørøstover forbi Charing til Wye, og vender nordover langt Great Stour til Chilham og Canterbury.

Store deler av traseen er innlemmet i det moderne veinettverket, og egner seg derfor sårlig for fotvandring. Det er derfor anbefalt at man bruker North Downs Way, en national trail som går mer eller mindre parallelt med den.