Peter Tønder Solemdal
Peter Tønder Solemdal | |||
---|---|---|---|
Født | 9. april 1876 Molde | ||
Død | 2. juni 1963 (87 år) Molde | ||
Beskjeftigelse | Snekker, Fabrikkeier, museumsbestyrer, skribent, ?? | ||
Utdannet ved | Statens håndverks- og kunstindustriskole | ||
Far | Ole Monsen Solemdal | ||
Mor | Gunhild Helene Tønder | ||
Nasjonalitet | Norsk | ||
Medlem av | Fortidsminneforeningen | ||
Utmerkelser | Kongens fortjenstmedalje (1947) Medaljen for borgerdåd (1955) |
Peter Tønder Solemdal (født 9. april 1876 i Molde, død 2. juni 1963 i Molde) var museumsbestyrer, møbelsnekker og utdannet innen kunsthistorie og tegning. Solemdal arbeidet i over 50 år for å bevare bygnings- og kulturhistorie i Romsdal. Han regnes som den som grunnla Romsdalsmuseet i Molde. En byste av Peter Tønder Solemdal, laget av Steinar Sandvig, finnes på museumsområdet. Solemdal har mottatt Kongens fortjenstmedalje i gull og Borgerdådsmedaljen i sølv for sin kulturhistoriske innsats [1] [2].
Livshistorien
[rediger | rediger kilde]Solemdals far var Ole Monsen Solemdal, han var møbelsnekker og hadde etablert Solemdals møbelfabrikk[2]. Hans mor var Gunhild Helene Tønder. Solemdal kunne ikke gå middelskolen på grunn av dårlig økonomi i familien, og han begynte i snekkerlære hos sin far. Senere reiste han ut og utdannet seg 2 år i ved Kunst- og handverksskolen i Kristiania, 1 år i Stockholm og 2 år i Tyskland, hvor han med stipend gikk på tegneskole i Berlin [1] [3].
Romsdalsmuseet
[rediger | rediger kilde]Tilbake i Molde var det ikke Solemdal tanke å etablere et museum, men slik ble det. «...det begynte som en hobby med dette museet. En hobby som etterhvert tok overhånd» var Solemdals egen oppsummering i et avisintervju [4]. Kanskje lå det litt i tidsånden, 1890-årene med nyromantikk og sans for nasjonale verdier, unionsoppløsningen i 1904-1905 og romsdalingen Anders Sandvigs samlinger på Maihaugen åpnet i 1904. Solemdal var med å grunnlegge Romsdal Bygdemuseum i 1912. Solemdal var første bestyrer. De første år var økonomien dårlig, oppgavene og visjonen stor. Men museet vokste og fikk et større bidrag fra Staten i 1920. Museet har senere endret navn til Romsdalsmuseet [5].
Solemdal var engasjert og opptatt av kulturarven, han tenkte ikke bare på Romsdalsmuseets samlinger i Molde, på slutten av 1930-tallet ble det skrevet artikler om blant annet Grytten kirke, om bumerker, om runene i Rødven stavkirke med mer. Etterhvert har museet utviklet seg til å omfatte bygninger og steder i nesten alle romsdalskommunene. Solemdal var styreleder over 40 år og hadde en sentral rolle i at museet er et av norges største regionsmuseum. I Romsdalsmuseets Årbok i 1961 skriver Per Amdam om Solemdals museumssyn, som han mener er forut for sin tid: «Aldri museums-magasin inne i stuene, men levende interiør. Vi skal sitte der og vente inn folkene som bor der. De er bare ute på markene og arbeider, men er ‘snart tilbake.» [1] [2].
Annet
[rediger | rediger kilde]Solemdal fikk i 1947 overrakt Kongens fortjenstmedalje i gull [1]. I 1955 ble han tildelt Borgerdådsmedaljen i sølv [1]. Han ble æresmedlem i Fortidsminneforeningen i 1927 [2]. Solemdal var formann i byggekomiteen for Molde domkirke, den ble innviet i 1957.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e Amdam, Per. «Romsdalsmuseet og dets skaper gjennom 50 år.» Romsdalsmuseets Årbok 1961.
- ^ a b c d Sanden, Jarle. «Romsdalsmuseet – tilbakeblikk på 100 år.» Romsdalsmuseets Årbok 2012.
- ^ Amdam, Per. «Peter Tønder Solemdal. In memoriam.» Romsdalsmuseets Årbok 1962. Side 8.
- ^ Romsdal Folkeblad den 8. januar 1961
- ^ Årsmøtet i 1930
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Amdam, Per. «Romsdalsmuseet og dets skaper gjennom 50 år.» Romsdalsmuseets Årbok 1961. pdf
- Amdam, Per. «Peter Tønder Solemdal. In memoriam.» Romsdalsmuseets Årbok 1962. Side 8. pdf
- Parelius, Nils: Peter Solemdal forteller om sin barndom og ungdom. Romsdalsmuseets årbok 1987. pdf
- Sanden, Jarle. «Romsdalsmuseet – tilbakeblikk på 100 år.» Romsdalsmuseets Årbok 2012. pdf
- Solemdal, Peter Tønder. «Solemdals møbelfabrikk, Molde, 80 år. 1866-1946 : firmaets historie.» 1946.