Peary Land

Peary Land er en halvøy aller nordligst i Grønland, som strekker seg ut i Nordishavet mot nord, og utgjør verdens nordligste isfrie landområde utenfor Grønlands innlandsis. Navnet er etter polarforskeren Robert Peary, som utforsket området første gang i 1892.

Vestlige avgrensning er Victoriafjorden. Avgrensningen i øst og sørøst er Independencefjorden. Kapp Morris Jesup utgjør det nordligste punktet, og er samtidig det nordligste punktet på Grønlands hovedland. Områdets utstrekning er omkring 375 km øst-vest og 200 km nord-sør. Totalarealet er 57 000 km².

Utenfor nordkysten ligger øya Oodaaq, som har nordpolens nærmeste fastlandspunkt, i en avstand av 705 km.^[1] Havisen langs kysten er tettpakket og er av Nordishavets eldste og tykkeste, og har en langsom, østgående bevegelse. Kystlinjen er preget av dype fjorder. Den største fjorden er Frederick E. Hyde fjord som skjærer 150 km inn i Peary Land fra øst, og deler området i en nordlig og en sørlig del. Den nordlige delen er dominert av Roosveltfjellene med høyeste punkt 1 950 moh.

Klimatisk er Peary Land polarørken, med årlig totalnedbør mellom 25 – 200 mm, alt i form av snø.

Temperaturregimet er kontinentalt, med middeltemperatur i januar -32°C og i juli +6°C. Sommeren kan være forbausende varm. Episoder over 15°C er ikke uvanlig, spesielt i juli, en vanligvis frostfri måned.^[2]

Karibu og moskusfe overlever på det skrinne vegetasjonsdekket som er begrenset til 5% av landarealet. Det er funnet 33 blomsterarter. Faunaen omfatter fjellrev, arktisk ulv, isbjørn og polarhare.

For en eller to millioner år siden, da klimaet var varmere, vokste det trær som lerk, svartgran, bjørk, barlind, and tuja på Peary Land.^[3]

Under siste istid lå Peary Land utenfor iskappen. Det er påvist mange spor av tidlige eskimoiske bosettinger i området. Adam C. Knuth Site er en ca. 4 000 år gammel boplass fra Independence I-kulturen, som representerer de tidligste spor av mennesker. Boplassen som ble oppdaget i 1980, ligger med storslått utsikt på et fremskutt system av deltaterrasser med ruiner spredt på flere forskjellige nivåer. Av de mer enn 25 anleggene er halvparten lagre og resten er boliger. Boligtomtene fordeler seg på to typer, som foreløpig blir tolket som henholdsvis vinter- og sommer-boliger.

Den tidligste utforskningen av Nord-Grønland ble foretatt med hundespann. Robert Peary oppsøkte området flere ganger. Den første overvintringen skjedde så sent som vinteren 1948-49, da Københavns Universitet fikk anledning til å etablere en forskningstasjon, Brønlundhus.^[2] I 1972 ble forskningsstasjon nummer to bygget, Kap Harald Moltke. Stasjonene ligger 10 km fra hverandre på hver sin side av Jørgen Brønlund Fjord, og forbindelsen mellom dem er om sommeren avhengig av båt og av egnede isforhold. Isen utenfor fjordmunningen blir benyttet som stasjonenes landingsbane for fly. Stasjonene er siden 1996 administrert av Peary Land Fonden.^[4]

Peary Land er siden 1974 en del av Nordøst-Grønland biosfærereservat, og har ingen permanent bosetting.