Paussinae

Paussinae
Cerapterus pilipennis
Nomenklatur
Paussinae Latreille, 1807
Klassifikasjon
Rike		Dyreriket
Rekke		Leddyr
Klasse		Insekter
Orden		Biller
Familie		Løpebiller
Økologi
Antall arter:		775, ikke i Norge
Habitat:		terrestrisk, ofte i maurtuer
Utbredelse:		de fleste i tropene
Inndelt i
Metriini Ozaenini Paussini Protopaussini

Paussinae er en underfamilie av løpebiller med sterkt varierende utseende. De er beslektet med bombardérbiller (Brachininae) og har som disse et avansert kjemisk forsvar som omfatter varme, etsende kjemikalier. Et flertall av artene er lever i maurtuer (obligate myrmekofiler, dvs. de kan bare leve sammen med maur), men det finnes også mange frittlevende arter. Gruppen mangler i Nord-Europa og har flest arter i tropiske områder.

Små til middelsstore (1,3 – 20 mm) biller, de ulike underguppene med svært forskjellig utseende. Et fellestrekk for alle er at dekkvingene på utsiden nær spissen har en merkelig fold som oftest er synlig ovenfra.

Gruppen Metriini ligner sterkt på brede arter i underfamilien jordløpere (Carabinae) – svarte, matte, kraftige løpebiller med lange, tynne antenner.

Gruppen Ozaenini er avlange og smale biller med tykke, perlekjede-formede antenner. Hodet er stort og bredt med små fasettøyne, brystskjoldet ikke eller lite bredere enn hodet, mer eller mindre hjerteformet med markerte fram- og bakhjørner. Dekkvingene er avlange og parallellsidige med eller uten punktrader. Beina er middels lange, framleggene (protibiae) har svært dype innskjæringen (som brukes til å rense antennene) på innsiden.

Gruppen Paussini er gjerne rødbrune, kort og brede biller som særlig utmerker seg ved antennenes spesielle form. De kan være ulikt utviklet, men er nesten alltid oppsiktsvekkende. Antennene har forholdsvis få (9 eller færre) ledd. Hos noen er alle leddene brede og flate, ellers er det vanlig at det ytterste leddet er sterkt forstørret og forskjellig utviklet, for eksempel sigdformet eller til en stor, rund plate. Brystskjoldet er sterkt varierende i form og størrelse. Dekkvingene er parallellsidige eller med svakt krummede utkanter, uten punktrader. De dekker av og til ikke de bakerste bakkroppsleddene. Beina er nokså korte, av og til flate og brede.

Gruppen Proptopaussini er avlange og smale biller som overflatisk kan ligne bløtvinger (Cantharidae). Antennene er lange og tykke, 11-leddete, perlekjede-formede. Brystskjoldet er spesielt utformet, bredere enn langt, med dype inntrykk på sidene og i midten. Bakhjørnene er spisst tilbaketrukket, og den bakerste delen i midten danner en "stilk". Dekkvingene har fremst et par "horn" som peker mot brystskjoldets bakhjørner. De er kraftige punkterte uten punktrader, og fint hårete. Beina er nokså korte, uten spesielle særtrekk.

Larvene til alle gruppene (de er kjent for nokså få arter) utmerker seg ved at de bakerst har en stor "analskive" som er dannet av bakkroppsvedhengene og den bakerste ryggplaten.

I likhet med sine slektninger bombardérbillene (Brachininae) kan paussinene forsvare seg ved hjelp av varme, etsende kjemikalieblandinger som inneholder kinoner. Hos gruppen Metriini skilles disse ut som et skum rundt bakkroppsspissen. Om trusselen er mot billens framende, kan skummet renne framover langs spesielle furer som leder fram til hodet. Denne mekanismen er mer primitiv enn det som finnes hos andre bombardérbiller og paussiner, og man antar at den representerer et tidlig stadium i utviklingen av slikt kjemisk forsvar.

Gruppene Metriini og Ozaenini er frittlevende rovdyr som lever av små leddyr, bortsett fra slekten Physea i Ozaenini som lever i maurtuer. Larvene i slekten Goniotropis sitter på lur i ganger i bakken og fanger passerende byttedyr ved hjelp at den spesielle analskiven. Det er sannsynlig at andre slekter har et lignende levevis.

Gruppene Paussini og trolig også Protopaussini er sterkt knyttet til maur og lever i maurtuer (obligate myrmekofiler).

Mange av artene flyr om natten og kommer gjerne til lys.

• Ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758
  • Underordenen Adephaga Schellenberg, 1806
    • Overfamilien løpebiller og vannkalver, Caraboidea Latreille, 1802
      • Familien løpebiller, Carabidae Latreille, 1802
        • Underfamilien Paussinae Latreille, 1807
          • gruppen / stammen Metriini LeConte, 1853 – ligner ordinære løpebiller, få arter
            • slekten Kryzhanovskiana Kataev, Kirejtshuk, Manukhian & Anukhin, 2019 - fossil slekt
            • slekten Metrius Eschscholtz, 1829 – USA
              • Metrius contractus Eschscholtz, 1829 – vestlige USA
              • Metrius explodens Bousquet & Goulet, 1990 – Idaho
            • slekten Sinometrius Wrase & Schmidt, 2006
          • gruppen / stammen Ozaenini Hope, 1838 – ca. 180 arter, for den meste tropiske
            • slekten Anentmetus Andrewes, 1924
            • slekten Crepidozaena Deuve, 2001
            • slekten Dhanya Andrewes, 1919
            • slekten Entomoantyx Ball et McCleve, 1990
            • slekten Eustra Schmidt-Gobel, 1846
            • slekten Filicerozaena Deuve, 2001
            • slekten Gibbozaena Deuve, 2001
            • slekten Inflatozaena Deuve, 2001
            • slekten Itamus Schmidt-Gobel, 1846
            • slekten Microzaena Fairmaire, 1901
            • slekten Mimozaena Deuve, 2001
            • slekten Mystropomus Chaudoir, 1848
            • slekten Ozaena Olivier, 1812
            • slekten Pachyteles Perty, 1830
            • slekten Physea Brulle, 1834
            • slekten Physeomorpha Ogueta, 1963
            • slekten Platycerozaena Banninger, 1927
            • slekten Proozaena Deuve, 2001
            • slekten Pseudozaena Laporte, 1834
            • slekten Serratozaena Deuve, 2001
            • slekten Sphaerostylus Chaudoir, 1848
            • slekten Tachypeles Deuve, 2001
          • gruppen / stammen Paussini Latreille, 1807 – nær 600 arter fordelt på 8 undergrupper
            • gruppen Carabidomemnina Wasmann, 1928
              • slekten Carabidomemnus Kolbe, 1924
              • slekten Eohomopterus Wasmann, 1919
            • gruppen Cerapterina Billberg, 1820 - i tillegg til disse fem fossile slekter
              • slekten Arthropterus MacLeay, 1832
              • slekten Cerapterus Swederus, 1788
              • slekten Megalopaussus Lea, 1906
              • slekten Mesarthropterus Wasmann, 1926
            • gruppen Heteropaussina Janssens, 1953
              • slekten Heteropaussus Thomson, 1860
            • gruppen Homopterina Wasmann, 1920
              • slekten Homopterus Westwood, 1841
            • gruppen Paussina Latreille, 1807
              • slekten Ceratoderus Westwood, 1841
              • slekten Eopaussus Wasmann, 1926
              • slekten Euplatyrhopalus Desneux, 1905
              • slekten Granulopaussus Kolbe, 1938
              • slekten Hylopaussus Luna de Carvalho, 1989
              • slekten Hylotorus Dalman, 1823
              • slekten Lebioderus Westwood, 1838
              • slekten Leleupaussus Luna de Carvalho, 1962
              • slekten Melanospilus Westwood, 1845
              • slekten Paussomorphus Raffray, 1885
              • slekten Paussus Linnaeus, 1775
              • slekten Platyrhopalopsis Desneux, 1905
              • slekten Platyrhopalus Westwood, 1833
              • slekten Pterorhopalus Maruyama, 2011
            • gruppen Pentaplatarthrina Jeannel, 1946
              • slekten Hexaplatarthrus Jeannel, 1955
              • slekten Pentaplatarthrus Westwood, 1833
          • gruppen / stammen Protopaussini Gestro, 1892 – få arter
            • slekten Protopaussus Gestro 1892

• Carabidae of the World, database med mange bilder
• Paussinae på Tree of Life
• Moore, W.: Information for Paussine Collectors.

• (en) Paussinae hos Fauna Europaea
• (en) Paussinae hos Fossilworks
• (en) Paussinae hos ITIS
• (en) Paussinae hos NCBI
• (en) Kategori:Paussinae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Paussinae – detaljert informasjon på Wikispecies
• Subfamily: Paussinae (ants' guest beetles, ants' nest beetles) Arkivert 13. juni 2017 hos Wayback Machine.