Hopp til innhold

Otto Lyng

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Otto Lyng
Født15. juli 1926Rediger på Wikidata
Flateby
Død9. sep. 2003Rediger på Wikidata (77 år)
Trondheim
BeskjeftigelsePolitiker, jurist, forretningsdrivende Rediger på Wikidata
PartiHøyre
NasjonalitetNorge
UtmerkelserDeltagermedaljen (1945)
King's Medal for Courage in the Cause of Freedom (1945)
Sør-Trøndelag Høyres formann
1967–1972
ForgjengerOle Skirstad
EtterfølgerThor H. Granviken
Stortingsrepresentant
1. januar 1958–30. september 1977
ValgkretsSør-Trøndelag
Unge Høyres formann
1955–1957
ForgjengerAlbert Nordengen
EtterfølgerErling Faaland

Otto Lyng (1926–2003) var en norsk politiker (H) og jurist fra Trondheim. Han var stortingsrepresentant for Sør-Trøndelag 1958–1977. Han var særlig markant som utenrikspolitiker, og viste et sterk engasjement for å bekjempe diktaturer i land som Hellas, Tsjekkoslovakia, Polen og Tyrkia.[1][2]

Familie og yrkesliv

[rediger | rediger kilde]

Han ble født hjemme hos sin mors foreldre i Flateby i Enebakk, og vokste opp på Byåsen i Trondheim. Han var sønn av lektor ved Trondheims folkeskole Gustav Evald Lyng og husmor Signe Lorentze Antonsen. Faren var født i Verdal.[3] Han var en fjern slektning av statsminister John Lyng.[4] Otto Lyng giftet seg i 1953 med ungdomskjæresten Gunvor Hassel, datter av direktør ved Trondhjems Jernindustri Martin Hassel og hustru Aslaug Kroppan.[5][6] De fikk sønnen Lars Otto.[7]

Familien og kjæresten deltok aktivt i motstandsarbeid under den andre verdenskrig. Da han som 16 år gammel gymnasiast dro til London via Stockholm for å motta informasjon og opplæring, hadde han drevet motstandsarbeid på egen hånd i flere år.[6] Tilbake i Trøndelag deltok han i Operasjon Durham. Etter krigen ble Lyng tildelt den norske Deltagermedaljen og den britiske King's Medal for Courage in the Cause of Freedom.

Etter krigen tok han studentereksamen ved Trondheim katedralskole[8] i 1946 og juridisk embedseksamen på halvert tid i 1950.[2] Han gikk straks inn i svigerfamiliens virksomhet i Trondhjems Jernindustri. Lyng var avdelingssjef frem til 1957, deretter juridisk rådgiver frem til han avgikk med pensjon i 1993. Han var selskapets styreformann 1988–1993. Han var med på å omdanne Trondhjems Nagle- & Spigerfabrik i Ila til den høyteknologiske verkstedbedriften Teeness på Ranheim.[6] Av andre verv kan nevnes styremedlem i Adresseavisen 1968–1992, medlem av hovedstyret i Folketrygdfondet 1968–1991 og styreformann i Norges Bank 1981–1985.

Politisk arbeid

[rediger | rediger kilde]
Valgkampbanner i Trondheim før stortingsvalget 1965 viser både Otto Lyng (til venstre) og Martin Skaaren som begge kom inn på Stortinget som prepresentanter for Høyre fra Sør-Trøndelag. Kvartalet i Dronningens gate på bildet brant ned i 2002.
Foto: Trondheim byarkiv

Foran kommunevalget i 1951 ble 25 år gamle Otto Lyng kontaktet av alle partier, «med unntak av kommunistene og de angivelig mest kristne», og lot seg nominere på Høyres liste.[9] Han ble valgt inn i både bystyret og formannskapet.

Han var formann i Trondheim Unge Høyre 1951–1952, formann i Unge Høyres sentralstyre 1955–1957 og formann i Trondheim Høyre 1956–1957.

Lyng var innvalgt på Stortinget fra Sør-Trøndelag 1958–1977. Etter noen år i Stortingets administrasjonskomité og Stortingets militærkomité var han sekretær i Stortingets utenriks- og konstitusjonskomité fra 1966.

Lyngs oppgjør med militærjuntaen i Hellas i 1967 ble først lunkent mottatt i Vestblokken, men vant etterhvert støtte. Han er kjent for episoden der han tok oberst Stylianos Pattakos i brystet, så ham i øynene, og skrek: «Ditt diktatorsvin! Du representerer den brutaliserte politiske stupiditet!», et opptrinn som ble tatt opp på lydbånd.[10]

I likhet med flere andre unge representanter slet han i begynnelsen med å innordne seg under C.J. Hambros lederskap i stortingsgruppen.[6] Senere fungerte Lyng som innpisker for alle borgerlige representanter under Per Bortens regjering.[1] Om ledelsen i stortingsgruppen uttalte Lyng: «Under Kåre Willoch ble partigruppen styrt etter den militære straffelov, under Svenn Stray ble den styrt etter løsgjengerloven.»[2]

Lyng var fylkesformann i Sør-Trøndelag Høyre 1967–1972.

Etter tiden på Stortinget lot han seg velge til medlem av Sør-Trøndelag fylkesting 1980–1983, men karakteriserte organet som «politikkens 7. divisjon» og stilte ikke til gjenvalg.[7] I 1984 måtte han operere vekk bukspyttkjertelen, og hadde mange sykehusopphold som følge av dette. I 1994 meldte han seg ut av Høyre i protest mot de etablerte partienes helsepolitikk, og tok initiativ til å danne Helsepartiet.[7][11] Partiet ble aldri registrert.[12] Han kom tilbake som medlem av Trondheim bystyre for Høyre 1995–1999. Lyng gjorde seg også til talsmann for småaksjonærene i Fokus Bank som tapte innskuddene sine under bankkrisen.[1][13]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c «Minnetale over tidligere stortingsrepresentant Otto Lyng». Stortinget. 16. oktober 2003. Besøkt 5. juni 2014. 
  2. ^ a b c Gjertsen, Magnar (10. september 2003). «Engasjert til det siste». Adresseavisen: 15. 
  3. ^ Lyng, Otto (1997). Episoder fra et liv. Trondheim: Snøfugl. s. 10–17. ISBN 82-7083-215-4. 
  4. ^ Lyng, Otto (1997). Episoder fra et liv. Trondheim: Snøfugl. s. 142. ISBN 82-7083-215-4. 
  5. ^ Steenstrup, Bjørn (1973). «Lyng, Otto». Hvem er Hvem?. Oslo: Aschehoug. s. 358. 
  6. ^ a b c d Herrem, Terje (16. september 2003). «Nekrologer. Otto Lyng». Aftenposten (morgen utg.): 31. 
  7. ^ a b c Løvø, Gudmund (14. juli 1996). «En politisk "fribytter"». Aftenposten (morgen utg.): 15. 
  8. ^ Larsen, Bjørn Sigurd (29. oktober 2012). «Barnelos med giftampulle i lomma». Trønder-Avisa: 6–7. 
  9. ^ Lyng, Otto (1997). Episoder fra et liv. Trondheim: Snøfugl. s. 126. ISBN 82-7083-215-4. 
  10. ^ Lyng, Otto (1997). Episoder fra et liv. Trondheim: Snøfugl. s. 166–172. ISBN 82-7083-215-4. 
  11. ^ Nilsen, Ole Johan (29. juni 1994). «- Helsepartiet ingen tom trussel». Aftenposten (morgen utg.): 19. 
  12. ^ Width, Henrik (21. mai 1995). «Ensom frelser med hjemmelaget parti». Aftenposten (morgen utg.): 16. 
  13. ^ Anda, Torgeir (4. oktober 1995). «Lyng mener myndighetene snøt Fokus-aksjonærene». Dagens Næringsliv: 25. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

Wikiquote: Otto Lyng – sitater

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Otto_Lyng&oldid=24281849»