Oronsay (Hebridene)
Oronsay | |||
---|---|---|---|
Orasaigh | |||
Geografi | |||
Plassering | Atlanterhavet | ||
Øygruppe / del av | Hebridene | ||
Areal | 5 km² | ||
Lengde | 4,6 kilometer | ||
Bredde | 2,9 kilometer | ||
Høyeste punkt | Ben Oronsay (93) | ||
Administrasjon | |||
Land | Skottland | ||
Region | Argyll and Bute | ||
Demografi | |||
Befolkning | 8 (2011) | ||
Befolkningstetthet | 1,6 innb./km² | ||
Posisjon | |||
Oronsay 56°00′56″N 6°14′37″V | |||
Oronsay (skotsk-gælisk: Orasaigh), stundom stavet og uttalt som «Oransay» av lokalsamfunnet, er en tidevannsøy sør for Colonsay som ligger i Argyll and Bute-regionen i Indre Hebridene av Skottland. Det finnes også flere andre øyer kalt Oronsay i Skottland. Med et areal på 5 km2 er det en liten øy.[1]
Øya stiger til en høyde på 93 meter ved Beinn Orasaigh og er knyttet til Colonsay av en tidevannsbro kalt An Tràigh («Stranden») som består av sand og gjørme. I folketellingen for 2001 ble Oronsay registrert å ha en befolkning på fem personer, som bodde på gården ved siden av klosteret Oronsay Priory. I 2011 hadde befolkningen steget til åtte.[2] Øya har ingen fasiliteter for besøkende og er nå privateid, med RSPB (organisasjon for beskyttelse av fugler)[3] som driver oppdrett av øya for den amerikanske eieren.[4] Det er avhengig av tidevannstilgang til og fra Colonsay. Det er en liten luftstripe sør for klosteret som «kjemper en tapende kamp med kaninene».[1]
Etymolog
[rediger | rediger kilde]Det er to teorier for opprinnelsen av navnet fra norrønt. Enten er det Oran's Isle ved at den hellige Oran, en irsk helgen som døde i 548, og som man forestilte seg var grunnleggeren av øyas opprinnelige kloster i 563,[5] William Murray (1966) hevder at det opprinnelige gæliske navnet Eilean Orain[6] eller at det kan være avledet fra norrøne Örfirisey i betydningen «Tidevannsøya».[7]
Geografi
[rediger | rediger kilde]Øya ligger vest for Jura og like sør for Colonsay. Ved fjære sjø henger øya sammen med naboøya Colonsay, ved flo sjø går det et grunt sund mellom dem.
Natur
[rediger | rediger kilde]Øya er vernet som naturreservat, og har en betydelig koloni av havert. De truede fugleartene alpekråke og åkerrikse kan observeres på Oronsay.
Landsbyer og bosetninger
[rediger | rediger kilde]Alle øyas innbyggere bor på en gård like ved klosterruinen.
Historie
[rediger | rediger kilde]Øya har ruiner av et kloster fra 1300-tallet, som var tilknytten augustiner-ordenen. Dette klosteret var kjent for mange dyktige håndverkere, et vakkert eksempel på deres arbeid er steinkorset Oronsay Cross.
-
Toppen av Beinn Orasaigh med Beinn Eibhne på Colonsay bak.
-
Gravsteiner på Oronsay
-
Klosteret på Oronsay Priory ble utbedret i påvente av dronning Elizabeths besøk.
-
«Stranden» med utsyn vest med Oronsay til venstre
-
Oronsay-korset
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Haswell-Smith (2004) s. 52–56.
- ^ National Records of Scotland (15. august 2013): «Appendix 2: Population and households on Scotland's Inhabited Islands» (PDF). Statistical Bulletin: 2011 Census: First Results on Population and Household Estimates for Scotland Release 1C (Part Two) Arkivert 23. februar 2014 hos Wayback Machine. (PDF) (Report). SG/2013/126.
- ^ Royal Society for the Protection of Birds
- ^ Oronsay, RSPB
- ^ Haswell-Smith (2004) s. 52.
- ^ Murray (1966) s. 49
- ^ Watson (2004) s. 505.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Caldwell, David H. (2011): Islay, Jura and Colonsay: A Historical Guide. Edinburgh: Birlinn. ISBN 978-1-84158-961-9.
- Haswell-Smith, Hamish (2004): The Scottish Islands. Edinburgh: Canongate. ISBN 978-1-84195-454-7.
- Murray, W.H. (1966): The Hebrides. London: Heinemann.
- Watson, W.J. (2004): The History of the Celtic Place-names of Scotland. Første opplag i 1926, opptrykk med innledning av Simon Taylor. Edinburgh. Birlinn. ISBN 1-84158-323-5.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Oronsay, Colonsay – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- «On the Monastic Trail: Oronsay» Arkivert 26. oktober 2007 hos Wayback Machine., Hidden Europe Magazine. 17. juni 2009. Artikkel som utforsker Columbas mulige landstigning på Oronsay, klosteret og aspekter ved Oronsay-livet i dag.