Olympia (Hellas)

Olympia
UNESCOs verdensarv
Palestra ved Olympia
Land		Hellas
Innskrevet		1989
Kriterium		KULTUR (I, II, III, IV, VI)
Se også		Verdensarvsteder i Europa
Referanse		UNESCO nr. 517
Olympia (Hellas)

Olympia (gresk: Ολυμπία, Olympí'a eller Ολύμπια, Olýmpia) er en liten by i Elis, vest på Peloponnes i Hellas, berømt for det arkeologiske stedet ved samme navn som ligger rett ved. Det var en betydelig fellesgresk religiøs helligdom i antikkens Hellas hvor de olympiske leker ble arrangert i klassisk tid. Stedet var hovedsakelig dedisert til Zevs og trakk til seg besøkende fra hele den greske verden som av en gruppe av slike fellesgreske sentre som bidro til å bygge identiteten til antikkens grekere som en nasjon. Til tross for navnet ligger det ikke i nærheten av fjellet Olympos hvor de tolv olympiske guder, de fremste gudene i antikkens greske religion, var antatt å ha sin bolig.

De olympiske leker ble holdt hvert fjerde år gjennom hele den klassiske antikken, fra 700-tallet f.Kr. og fram til 300-tallet e.Kr.^[1] Det arkeologiske stedet har over 70 betydningsfulle bygninger, og ruinene til mange av disse finnes fortsatt, men hovedtempelet til Zevs eksisterer kun som steiner på bakken. Stedet er i dag en betydelig turistattraksjon som har to museer, et som er viet til antikkens og moderne olympiske leker.

Olympia ligger i den brede dalen til ganske lille elven Alfeiós i den vestlige delen av den store halvøya Peloponnes, i dag rundt 18 km unna Det joniske hav, men antikken lå kysten kanskje bare halvparten så langt unna.^[2] Navnet Altis var avledet fra en forvanskning av det eliske ordet som hadde betydningen «lund» ettersom området var skogkledt med særlig oliven- og plantantrær.^[3] Altis, som helligdommen opprinnelig var kjent som, var et uregelmessig firkantet område på mer enn 183 meter på hver side og med en mur rundt, unntatt i nord hvor det ble avgrenset av Kronionfjellet.^[4]

I henhold til den greske geografen Pausanias på 100-tallet e.Kr. var det over 70 templer til sammen, dedisert til mange forskjellige guddommer.^[3] I kontrast til Delfi, en annen viktig fellesgresk helligdom, hvor det var en tilsvarende stor samling av monumenter som sto tett i tett innenfor grensene av temenos, tempelområdet, strakte Olympia seg utover grensemuren, særskilt i områdene som var viet gudene.

Helligdommen besto av et noe uordnet opplegg av ulike bygninger hvor det viktigste var tempelet til Hera (Heraion), tempelet til Zevs, Pelopion (en struktur som innbefattet statuen til Pelops) og området for det store alteret for Zevs hvor de fremste ofringene ble gjort. Det var fortsatt en god del åpne eller skogkledte områder innenfor helligdommen.

I nord for helligdommen lå Prytaneion (boliger for prester og myndigheter) og Filippeion (sirkelrund minnesmerke for Filip av Makedonias familie), foruten også en rekke skattekamre for forskjellige greske bystater. Metroon (hus tilegnet modergudinnene) lå sør for disse skattekamrene med Ekko-stoa i øst. I sør for helligdommen var Sørlige Stoa og Bouleuterion (administrasjonen) hvor det på vestsiden lå Palaestra (en del av Gymnasion), verkstedet for den store skulptøren Feidias, Gymnasion og Leonidaion (atletenes boliger). Hippodromen og den senere stadium lå mot øst.

Olympia var også kjent for den gigantiske statue av Zevs i kryselefantin (elfebbein og gull på en ramme av tømmer) som var kultbildet i hans tempel, skulptert av Feidias. Den ble navngitt som en av verdens syv underverker av Antipatros fra Sidon. Svært nær Zevstempelet som huset hans statue lå verkstedet til Feidias, utgravd på 1950-tallet. Bevis som ble funnet her, slik som skulptørens redskaper, bekrefter dette. De antikke ruinene er nord for elven Alpheios og sør for Kronosfjellet (som har navn etter den greske guddom Kronos). Kladeos, en elvegud i gresk mytologi,^[5] er også navnet på bielv til Alpheios, som flyter rundt området.

1. Nordvestlige Propylon, 2. Prytaneion, 3. Filippeion, 4. Tempelet til Hera, 5. Pelopion, 6. Nymfeum til Herodes Atticus, 7. Metroon, 8. Skattekamrene, 9. Krypt (buegang til stadium), 10. Stadium, 11. Ekko-stoa, 12. Bygning for Ptolemaios II Filadelfos og Arsinoe II, 13. Hestia stoa, 14. Hellenistisk bygning, 15. Zevstempelet, 16. Alter for Zeus, 17. Eks-voto til akhaierne, 18. Eks-voto til Mikythos, 19. Athene Nike av Paionios, 20. Gymnasion, 21. Palaestra, 22. Theokoleon, 23. Heroon, 24. Feidias' verksted og tidligkristen basilika, 25. Badene til Kladeos, 26. Greske bad, 27. og 28. hospits , 29. Leonidaion, 30. Sørlige bad 31. Bouleuterion, 32. Sørlige stoa, 33. Neros villa.
Skattekamrene. I. Sikyon, II. Siracusa, III. Epidamnos(?), IV. Bysants(?), V. Sybaris(?), VI. Kyrene(?), VII. Ikke identifisert, VIII. Alter(?), IX. Selinunt, X. Metapontum, XI. Megara, XII. Gela.

Det er antatt at stedet har vært bosatt siden minst 1500 f.Kr. En religiøs Zevs-kult utviklet seg rundt 1000 f.Kr. Det kan være slik isteden var det kun en helligdom fra 800- eller 700-tallet, skjønt dette er fortsatt et åpent spørsmål.^[3] Det er indikasjoner på at levninger av mat og brennoffer kan dateres tilbake til 900-tallet f.Kr. og således henvise til en lang historie med religiøs aktivtet ved stedet. Det har derimot ikke kunne påvise bygninger fra denne eldste epoken med anvendelse av stedet.^[6]

De eldste greske festivalene var de ved Olympia, dedisert Zevs, og Delfi, dedisert Apollon, og Apollons hellige øya Delos på tredjeplass. Alle stedene var nøytral og langt unna tunge politiske sentra slik at medlemmene av den rike elite kunne møtes som likeverdige. Sent på 400-tallet f.Kr. beregnet Hippas fra Elis ut datoen for den første olympiske lekene og kom fram til 776, men arkeologiske undersøkelser har antydet en dato nærmere 700. Hippas’ dato ble uansett begynnelsen på den olympiske dateringssystem, og faktisk også en måte å datere alle viktige hendelser.^[7] Betydelige endringer ble gjort ved stedet rundt 700 f.Kr., inkludert utjevning av marken og grave nye brønner. Stedet var fortsatt av mindre betydning og hadde kun lokal deltagelse.^[7] Elis’ makt minsket og helligdommen kom i 676 f.Kr. under kontrollen til byen Pisa som i antikk tid var hovedstaden av et område kalt Pisatis hvor Olympia falt inn under. Pisaterne organiserte lekene fram til slutten av 600-tallet f.Kr.

Gradvis i løpet av 600-tallet vokste festivalen og trakk til seg deltagere først fra resten av Peloponnes, og deretter gradvis fra hele Hellas, og fortsatte i en form til på slutten av 300-tallet e.Kr. da det kom deltakere fra hele verden rundt Middelhavet. Kultbygninger og monumenter begynte å bli reist på slutten av 600-tallet f.Kr. sammen med den første stadion. Til sammenligning var det orakelvirksomhet ved Delfi på 700-tallet f.Kr., men festivalen kjent som Pytia ble antagelig etablert rundt 650 f.Kr. Ettersom Delfi var hellig for Apollon fremmet festivalen i begynnelsen musikalsk tevling, men etter endringene til Amfiktyoni på 500-tallet f.Kr. ble det også atletiske tevlinger som i Olympia.^[7]

Den eldste beviselige byggeaktivitet ved Olympia er fra rundt 600 f.Kr. I løpet av 500-tallet f.Kr. bygget skiloudere, allierte av pisaterne, Heraion (tempelet til Hera), Skattkammerne (en rekke små tempelformede bygninger), og Pelopion (kultbygning med den påståtte graven til Pelops). Sekulære bygninger og atletiske arenaer ble også bygget under denne perioden, inkludert Buleuterion (for rådsforsamling). Den første stadium ble bygget rundt 560 f.Kr. og besto av kun en enkelt bane. Stadium ble ombygget rundt 500 f.Kr. med skråninger på sidene for publikum og plassert noe lengre mot øst. I løpet av 500-tallet f.Kr. ble en rekke ulike sportsgrener lagt til den olympiske festivalen. Ved 580 f.Kr. ble Pisa okkuperte av Elis, i allianse med Sparta, og tok tilbake kontrollen over helligdommen.^[6]

Den klassiske perioden, mellom 400- og 300-tallet f.Kr., var en gullalder for Olympia. En bred rekke av nye religiøse og sekulære bygninger ble bygget.^[6] Zevstempelet ble reist på midten av 400-tallet f.Kr. Dets størrelse, skala og utsmykning var hinsides alt annet som tidligere var bygget på stedet. Ytterligere sportsarenaer, inkludert den endelige utgaven av stadium, og hippodrom, for kappkjøring med hestrukne stridsvogner, ble bygget. Prytaneion, bygningen for prestene og øvrighetspersonene bodde, ble bygget på nordvestlige siden av stedet i 470 f.Kr.^[6] Gresk bad ble konstruert på midten av 400-tallet f.Kr.

I sen klassisk tid ble det reist ytterligere strukturer til Olympia. Metroon, tempel dedisert en modergudinne, ble bygget i nærheten av skattekamrene en gang rundt 400 f.Kr. Reisningen av Ekko-stoa (grunnet den akustiske funksjonen av bygget) skjedde rundt 350 f.Kr., adskilt fra helligdommen fra området med lekene og stadium. Sør-stoa ble bygget, som betegnelse indikerer, i den sørlige enden av helligdommen på omtrentlig samme tid.

Olympia og Delfi grunnla de første atletiske tevlingene, men det var også andre. På begynnelsen av 500-tallet f.Kr. ble de nemeiske lekene ved Nemea, også dedisert Zevs, som utviklet seg til samme størrelse som de i Olympia; de isthmisk leker i nærheten av Korint, dedisert Poseidon; og Panathenaia, de panathenske leker ved Athen, dedisert Athene.^[8] Faktisk hadde hver eneste gresk by (polis) av en viss størrelse sitt eget gymnasion (bokstavelig et sted for å trene naken)^[7] med en brytebane for elitens menn og gutter kunne trene.^[8] De fire store festivalene, unntatt Panathenaia som var for nært og tett forbundet med Athen til å være nøytral, var koordinert med hverandre. I en fireårsperiode ble det holdt olympiske leker i Olympia i august og september det første året, ved Delfi i august og september det tredje året, ved Nemea i juli det andre og fjerde årene, og ved Korint i april det andre og fjerde årene. Pytia ble betraktet som det mest prestisjefylte etter Olympia, men i tiden vokste Isthmia til å bli de lekene med størst deltagelse.^[8]

Mot slutten av 300-tallet ble Filippeion som besto av statuer av familien til kong Filip II av Makedonia, inkludert var Filip II selv, hans sønn Aleksander, hans hustru Olympias, hans far Amyntas III og mor Eurydike I. Rundt 300 f.Kr. ble den største bygningen på stedet, Leonidaion, for å huse viktige gjester. Grunnet lekenes økende viktighet ble ytterligere atletiske bygninger konstruert, inkludert Palaestra for brytere på 200-tallet f.Kr., Gymnasion på 100-tallet og badehus en gang rundt 300 f.Kr. I 200 f.Kr. ble det reist hvelvet buegang knyttet til inngangen ved stadium til helligdommen.^[6]

Atletene som tevlet viste sin overlegen overfor pengepremier ved at de mottok en hodekrans framfor mer verdslig belønning. Ved Olympia mottok seierherrene en krans av oliven mens ved Delfi mottok de en av laurbær. Ved Nemea var det vill selleri og ved Korint enten furu eller selleri (ved ulike tider). Derimot ble vinneren mottatt som helter i sin hjemby hvor han kunne få mat resten av livet på bystatens bekostning, eller få bestemte skattelettelser. Seieren kunne også bety å få politisk posisjon eller militær kommando. Selv de som kom på andre eller tredje kunne motta olivenolje i kostbare krukker. I tillegg kunne enkelte særskilte seierherrer bli feiret med statuer og priset i dikt av Pindaros og Bakkhylides og således evig berømmelse.^[9]

I løpet av romersk tid ble lekene åpnet opp for deltagelse for alle romerske borgere. Et program for nye bygninger og omfattende utbedringer av eksisterende, inkludert Zevstempelet, ble iverksatt. I 150 e.Kr. ble Nymfeum (eller Exedra) reist. Nye bad erstattet i 100 e.Kr. de tidligere greske og en akvedukt ble bygget i 160 e.Kr.^[6]

På 200-tallet ble Olympia rammet av en rekke jordskjelv som førte til store skader. I 267 ble stedet angrepet av barbariske stammer fra nord. Bortsett fra ødeleggelser ble kostbart materiale stjålet fra monumentene, og førte til at stedet ble befestet. Til tross for ødeleggelsen fortsatt de olympiske lekene fram til den siste olympiade i 393. Etter dette la den romerske keiser Theodosius ned et forbud. Tempelet til Zevs ble tilsynelatende ødelagt i 426 under forfølgelsen av ikke-kristne og hedninger under det sene Romerriket som følge av forordning av keiser Theodosius II hvor forbød hedenske festivaler. Verkstedet til Feidias ble omgjort til en kristen basilika og Olympia ble bosatt av et kristent samfunn.^[6] Arkeologiske undersøkelser har antydet at olympiske hendelser i liten skale, muligens under kristen forkledning, ble fortsatt holdt i hemmelighet ved stedet, kanskje fram til den justinianske pesten og ytterligere to jordskjelv herjet stedet på midten av 500-tallet. Gjentatte oversvømmelser førte til at stedet ble oppgitt og helt fraflyttet tidlig på 600-tallet.

Over tid ble stedet begravd under alluvial avsetning som var opp til 8 meter dyp. Det var lenge antatt å være resultatet av at elven ble overflommet, men moderne forskning har isteden kommet fram til, basert på tilstedeværelsen av bløtdyr, snegler og poredyr, at stedet ble begravd av havvann fra gjentatte tsunamier.^[10]

Det nøyaktige stedet for Olympia ble gjenoppdaget i 1766 av den engelske oldtidsforskeren Richard Chandler.^[11][12] Den første utgravningen av Olympia ble ikke utført før i 1829 av den franske teamet, Moreaekspedisjonen, Expedition Scientifique de Moree .^[13][14]

Siden 1870-tallet har utgravning, undersøkelser og bevaring av antikkens Olympia vært ansvaret til Det tyske arkeologiske institutt i Athen. De første betydelige utgravningene av Olympia begynte i 1875, finansiert av tyske myndigheter etter forhandlinger om eksklusiv tilgang av Ernst Curtius. Andre arkeologer ansvarlig for utgravningene var Gustav Hirschfeld, Georg Treu, Adolf Furtwängler (som arbeidet sammen med arkitekter), Boetticher, Wilhelm Dörpfeld, og Richard Borrmann. De utgravde den sentrale delen av helligdommen, inkludert Zevstempelet, tempelet til Hera, Metroon, Bouleuterion, Philipeion, Ekko-stoa, Skattekamrene og Palaestra. Viktige funnet omfattet skulpturer fra Zevstempelet, statue av Athene Nike av billedhuggeren Paionios, statue av Hermes av den attiske billedhuggeren Praxiteles, og mange bronseobjekter. Totalt ble 14 000 objekter dokumentert. Funnene er stilt ut i et museum på stedet.^[15]

Utgravninger fortsatt i mer begrenset form av Dörpfeld mellom 1908 og 1929, men en ny og mer systematisk utgravning ble satt i gang i 1936 som følge av Sommer-OL 1936 i Berlin under Emil Kunze og Hans Schleif. Deres fokus var på området sør for stadium, den sørlige stoa, badebygningene, og gymnasion.^[15]

Mellom 1952 og 1966 fortsatte Kunze og Schleil utgravningene sammen med arkitekten Alfred Mallwitz. De gravde ut Feidias’ verksted, Leonidaion, og nordmuren av stadium. De utgravde også den sørøstlige seksjonen av helligdommen og ut av bortimot 140 groper med jord og avfall ble det funnet mange objekter av bronse og keramikk sammen med takfliser av terrakotta.^[15]

Mallwitz tok ansvaret for utgravningene mellom 1972 og 1984 som avslørte betydningsfull bevis for datering av stadium, graver og lokaliseringen av Prytaneion. Fra 1984 til 1996 tok Helmut Kyrieleis ansvaret for stedet og fukset ble endret til helligdommens eldste historie med utgravningen av Prytaneion og Pelopion.^[15]

Den olympiske flamme ved dagens moderne olympiske leker er tent ved refleksjon av sollys i et parabolisk speil foran tempelet til Hera og deretter fraktet ved en fakkel til det sted hvor lekene blir arrangert. Da de moderne olympiske leker kom til Athen i 2004, ble tevlingen for menn og kvinners kulestøt holdt ved den restaurerte stadium ved Olympia.^[16] Det var for første gang på 1619 år at det ble tevlet i Olympia.^[17]

Byen har en togstasjon og er den østligste endestasjonen til toglinjen Olympia-Pyrgos (Ilia). Togstasjonen er lokalisert rundt 300 meter øst for byens sentrum. Byen er knyttet til riksveien GR-74. En ny vei ble åpnet på 1980-tallet og neste strekningen nord og nordøst til Olympia ble åpnet i 2005. Distansen fra Pyrgos er 20 km, rundt 50 km sørvest for Lampeia, vest for Tripoli og Arkadia, og 4 km nord for Krestena, og nord for Kyparissia og Messenia. Motorveien passerer nord for de antikke ruinene. Et reguleringsmagasin er lokalisert 2 km sørvest ved en oppdemming av elven Alfeios. Området er generelt preget av berg og fjell og det meste av området innenfor Olympia er skog.

Panagiotis Kondylis, en av de mest framstående moderne greske tenkere og filosofer, ble født og vokste opp i Olympia. Da Pierre de Coubertin, grunnleggeren av den internasjonale olympiske komité, døde i 1937, ble et moment for ham reist ved antikkens Olympia. I en etterligningen av den greske patrioten og filantropen Evangelos Zappas], hvis hode ble gravlagt under en statue foran Zappeion, ble Coubertins hjerte gravlagt ved monumentet.^[18]

Stedet og byen Olympia ble alvorlig truet og nesten ødelagt ved de greske skogbrannene i 2007.

Kommunen Archaia Olympia («Antikkens Olympia») ble opprettet i 2011 ved reformen for lokalstyre ved så slå samme fire tidligere kommuner, som da ble kommunale enheter:^[19]

• Archaia Olympia
• Foloi
• Lampeia
• Lasiona

Kommunen består av 545,121 km², den kommunale enhet på 178,944 km².^[20]

År	By	Kommunal enhet	Kommune
1981	1 129	–	–
1991	1 742	11 229	–
2001	972	8 128	13 409

Olympia har følgende vennskapsbyer: ^[21]

• Castelvetrano ^[21]
• Cogoleto ^[21]

• Bickerman, E. J. (1982): Chronology of the ancient world, 2. utg., Ithaca, N.Y.: Cornell University Press. ISBN 0-8014-1282-X.
• Gates, Charles (2011): Ancient cities: the archaeology of urban life in the Ancient Near East and Egypt, Greece and Rome, 2. utg., Routledge.
• Murray, Tim (2007): Milestones in Archaeology: A Chronological Encyclopedia, ABC-CLIO.
• Palmer, Allison Lee (2011): Historical Dictionary of Neoclassical Art and Architecture, Scarecrow Press.
• Waterfield, Robin (2018): Creators, Conquerors, and Citizens: A History of Ancient Greece, 1. utg., Oxford University Press, ISBN 978-0-19-872788-0.
• Woodard, Roger (2007): The Cambridge Companion to Greek Mythology. Cambridge University Press.
• Young, David C. (1996): The Modern Olympics – A Struggle for Revival. The Johns Hopkins University Press. ISBN 0-8018-5374-5.

• (en) Olympia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Publikasjoner av de tyske utgravninger på 1800-tallet, digitalisert av biblioteket til Universität Heidelberg
• Olympia – essayer om stedet og tilknyttede objekter
• Smling av fargefoto av monumenter og skulpturer ved Olympia Arkivert 24. oktober 2018 hos Wayback Machine.
• Museum for antikkens Olympia