Oltedal kraftverk

Oltedal kraftverk
Land		Norge
Sted		Gjesdal kommune
Vassdrag		Oltedalselva
Prod.start		1909[1]
Eier		Lyse Kraft[1]
Operatør		Hydro Energi[1]
Tekniske data
Fallhøyde		72 meter[2]
Effekt		9,3 megawatt[3]
Årsproduksjon		34.1 GWh[3]
Oltedal kraftverk 58°49′42″N 6°03′18″Ø

Oltedal kraftverk er et vannkraftverk som ligger i Oltedal i Gjesdal kommune. Vannmagasinene og nedbørfeltet ligger i øvre del av Oltedalsvassdraget. Kraftverket utnytter et fall på 69 meter fra inntaksmagasinet Oltedalsvatnet.

Installert effekt er 9,3 MW fra en francisturbin. Årsproduksjon er 34 GWh.

Bystyret i Stavanger vedtok 22. november 1899 å kjøpe Oltesviksfossen og Oltedalsfossen med tilhørende rettigheter. 18. februar 1907 bevilget bystyret 1,1 millioner kroner til å bygge kraftverk i Oltedal, men den endelige utgiften endte på 1,5 millioner. Kraftverket ble åpnet 10. desember 1909, men hadde allerede levert strøm til Stavanger fra 10. desember. Generatorkapasiteten var på 2950 kW. Turbinene og generatoren ble levert av norske Kværner og NEBB, to tradisjonsrike norske bedrifter. For å skaffe anleggskraft til den første utbyggingen ble det bygget et lite kraftverk.

I krigsutbruddet i 1940 forstod tyskerne raskt at det var viktig å sikre elektrisitetsforsyningen. Nordmennenes øverstkommanderende i området, oberst Spørck, anså det derimot som umulig å holde Stavanger-halvøya med det mannskapet og utstyret han rådet over. Han trakk seg derfor tilbake med sin jegerbataljon til Oltedal. Her ble 900 mann mobilisert. Den 17. april ble turbinene i kraftstasjonen i Oltedal sprengt. Målet var å sette kraftstasjonen ut av drift for tre til seks måneder, noe nordmennene lyktes med. Kraftstasjonen var ikke i full drift før rett før jul i 1940. Ytelsen ble da samtidig øket til 7644 kW.

Stavanger Ellag solgte kraftverkene i Oltedal, Oltesvik og Flørli til Lyse Kraft i november 1989 for 87,5 millioner kroner. Totalt hadde disse en frikraftmengde på 50 GWh. Lyse Kraft overtok kraftverket i Oltedal 1. januar 1992.

I 1994 bygget Lyse Kraft en ny kraftstasjon bak den gamle, samtidig som rørgaten ble lagt under bakken. Det gamle kraftverket ble sammen med maskinistboligen omgjort til Energisenter som er et museum og opplevelsessenter.

Kraftstasjonen fra 1909 er en stilfull bygning med et klassisk, tempelaktig utseende. Interiøret har også en fin utførelse og er ivaretatt gjennom et godt vedlikehold og oppussing. Bygningen ble tegnet av stadskonduktør Eckhoff og viser at arkitektur og byggeskikk også var viktig for de noe mindre kraftverkene. Maskinhallen med maskiner er blitt pusset opp i de opprinnelige fargene.

I kulturminneplan for Gjesdal kommune har kraftstasjonen blitt regulert til spesialområde for bevaring. Utbyggingen er teknisk representativ for årene rundt 1900 med magasin, tunnel og rør fram til kraftstasjon i dagen. Den nye kraftstasjonen fra 1990-tallet gjorde det mulig å ivareta anlegget fra 1909 som kulturminne. Kraftverket blir omtalt i NVEs rapport Kulturminner i norsk kraftproduksjon(KINK) utarbeidet i samarbeid med Energi Norge, Statkraft Energi AS, Norsk Hydro og Riksantikvaren Rapporten ble publisert i bokform i 2006 og utgitt i revidert versjon i 2013.

• «NVE Atlas». Utbygd vannkraft. Norges vassdrags- og energidirektorat
• NVE vannkraftdatabase
• Lyse Energi

• Nerheim, Gunnar og Øye Gjerde, Kristin (1998): Energiske linjer: Stavanger Energi gjennom 100 år 1898–1998, Stavanger Energi AS, Stavanger.
• Nerheim, Gunnar, Ramskjær, Liv og Øye Gjerde, Kristin (1997):Ingen skal fryse med kraft ifra Lyse. Lyse kraft fra 1947 til 1997. Lyse kraft, Sandnes.
• Bjørsvik, Elisabeth, Nynäs, Helena og Faugli, Per Einar, red.(2013): Kulturminner i norsk kraftproduksjon Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine.: revidert utgave. NVE-rapp 2013:52.
• Kulturminneplan for Gjesdal kommune 2012–2020