Okuribito

Okuribito (japansk: おくりびと – oversatt: «Avganger», engelsk tittel: Departures) er en japansk film fra 2008, regissert av Yōjirō Takita. Den vant Oscar for beste fremmedspråklige film under den 81. Oscar-utdelingen i februar 2009. I Japan hadde filmen per 12. april 2009 spilt inn over 61 millioner dollar.^[1]

Cellisten Daigo Kobayashi (Masahiro Motoki) blir oppsagt fra symfoniorkesteret i Tokyo han spiller for. Med følelsen av å være en annenrangs musiker bestemmer han seg for å flytte tilbake til Sakata, hjembyen sin i nordøst-Japan, sammen med sin kone Mika (Ryōko Hirosue). I Sakata kommer Daigo over en annonse for å «assistere ved avganger». Han går til intervjuet i den tro at det er en jobb innen reisebransjen. Han blir straks tilbudt jobben, og oppdager at den går ut på å preparere lik før kremering. Motvillig aksepterer Daigo tilbudet, men forteller ikke sin kone hva han gjør, bare at han skal uføre en slags seremoni.

Daigo fullfører flere oppdrag og opplever takknemlighet fra etterlatte, og får en følelse av oppfyllelse. Men da Mika finner ut hva han jobber med forlanger hun at han slutter i en slik «motbydelig profesjon». Daigo nekter å slutte, og hun forlater han. Etter noen måneder vender hun tilbake til han, med nyheten om at hun er gravid, og ser ut til å forvente at han skal få seg en annen jobb. Mens Daigo og Mika prøver å ordne opp i tingene får de vite at moren til Daigos venn Yamashita er død. Daigo gjennomfører ritualet med preparering av den døde foran Yamashita, hans familie og Mika, og oppnår respekt fra alle som er til stede. Etter kremeringen går Daigo til elva og finner en liten stein å gi til Mika. Han forteller henne om «steinbokstavene», en historie han ble fortalt av sin far.

De blir senere informert at Daigos far er død. Daigo og Mika drar for å se den døde, men han oppdager at han ikke kan gjenkjenne faren. Han blir sint fordi begravelsesfolkene behandler liket skjødesløst, og han stopper dem, men Mika forklarer at hennes mann er profesjonell. Mens han håndterer den døde finner Daigo i sin fars hånd steinbokstaven han hadde gitt han da han var liten, og han kjenner endelig igjen sin far. Mens han fullfører seremonien presser Daigo varsomt steinbokstaven mot Mikas gravide mage.

Filmen er løselig basert på Aoki Shinmons autobiografiske bok Kistemann: Dagboken til en buddhistisk begravelsesmann (japansk: 納棺夫日記 – Nōkanfu Nikki,.^[2] Filmen ble til over en periode på ti år. Motoki oppsøkte et begravelsesbyrå for på egen hånd å skaffe seg førstehåndskunnskap om arbeidet som begravelsesmann, og han lærte seg også å spille cello for den første delen av filmen.^[3] Regissøren deltok i begravelsesseremonier for å forstå følelsene til de etterlatte familiene.^[3] Selv om døden er gjenstand for en stor seremoni, slik det er vist i denne filmen, så er det også et sterkt tabu-belagt emne i Japan, så regissøren var bekymret for hvordan filmen ville bli mottatt, og forventet ikke en kommersiell suksess.^[3]

• Masahiro Motoki som Daigo Kobayashi
• Ryōko Hirosue som Mika Kobayashi
• Kazuko Yoshiyuki som Tsuyako Yamashita, en kvinne som driver et sentō (badehus)
• Tsutomu Yamazaki som Shōei Sasaki, eieren av NK begravelsesbyrå
• Kimiko Yo som Yuriko Uemura, en ansatt ved NK begravelsesbyrå
• Takashi Sasano som Shōkichi Hirata, en regelmessig kunde ved Tsuyakos sentō
• Tetta Sugimoto som Yamashita, sønn av Tsuyako, Daigos gamle klassekamerat
• Toru Minegishi som Toshiki Kobayashi, Daigos far
• Tarō Ishida som Mr. Sonezaki, eieren av Daigos orkester

• (en) Okuribito på Internet Movie Database
• (no) Okuribito hos Filmweb
• (no) Okuribito hos Filmfront
• (sv) Okuribito i Svensk Filmdatabas
• (da) Okuribito i Danmark Nationale Filminstitut
• (en) Okuribito på AllMovie
• (fr) Okuribito på Allociné
• (nl) Okuribito på MovieMeter
• (en) Okuribito på Turner Classic Movies
• (en) Okuribito på The Movie Database – film
• Departures-the movie, amerikansk nettsted om filmen