Nisyros

Nisyros
Νίσυρος
Mandraki, bakgrunnen klosteret Panagia Spiliani og borgen
Geografi
Plassering		Egeerhavet
Øygruppe / del av		Dodekanesene
Areal		50,06 km²
Høyeste punkt		– (698 moh.)
Administrasjon
Land		Hellas
Periferi		Sør-Egeerhavet
Største bosetning		Mandraki
Demografi
Befolkning		1 008
Befolkningstetthet		20,14 innb./km²
Posisjon
Nisyros 36°21′N 27°06′Ø
Nisyros på Commons

Nisyros (gresk: Νίσυρος; italiensk: Nisiro; tyrkisk: İncirli) er en vulkansk gresk øy og kommune i den østlige delen av Egeerhavet og tilhørende øygruppen Dodekanesene. Den ligger mellom øyene Kos og Tilos. Dens form er bortimot rund og med en diameter på rundt 8 km, og et areal på 41,6 km².^[1] Flere andre småøyer og holmer ligger rett i nærheten av Nisyros hvor den største av disse er Gyali. Kommunen Nisyros består av Gyali (tidligere befolkning 21, men er nå fraflyttet) foruten også de ubebodde øyene Pacheiá, Pergoússa, Kandelioússa, Ágios Antónios, og Stroggýli. Sammenlagt har dette landområde bestående av 50,055 km². Befolkningsantallet på Nisyros er 1008.

Nisyros består av en sammenstyrtet vulkansk krater som er over 700 meter høyt. Nisyros er langt mer grønn enn mange andre greske øyer. Det har sin årsak i at det er mye pimpstein i marken som binder vannet, men av samme årsak mangler den grunnvann.

Øya har en 3 til 4 km bred krater som oppsto da øya var en vulkan innfor de siste 150 000 år med 3 adskilte utbrudd som strekker seg fra eksplosive og utstrømmende andesittiske utbrudd til utstrømmende og ekstrusive dasittiske og rhyolittske aktivitet.^[2] Øyas kyst er generelt berglendt eller steinete, men det er også noen få sandstrender, hovedsakelig på nordøstlige delen. Vulkanen er fortsatt aktiv, men ikke i utbrudd, og fumarole er funnet ved krateret.^[2] Den har hatt fire historiske utbrudd som alle hadde en VEI-skala på 2. Bortimot alle utbruddene involverte freatisk utbrudd.^[3] Det siste utbruddet var en dampeksplosjon i 1888,^[2] etter en rekke mindre askeutbrudd i 1871 og 1873 og jordskjelv er ikke sjelden. En periode med seismisk uro i 1996–1997 førte til at en internasjonal gruppe av forskere startet overvåking av vulkansk uro hvor Den europeiske union finansierte prosjektet Geowarn. Hele det vulkanske komplekset omfatter havbunnene mellom Nisyros og Kos, øya Gyali (som også er vulkansk), og deler av øya Kos.

Det går transport til øya med skip fra Piraeus og Kos, og i sommermånedene er det mange daglige turer fra landsbyen Kardamena på Kos. Det er også en helikopterplass. Hovedbyen og havnen på Nisyros er Mandraki med en befolkning på rundt 660 mennesker. Andre landsbyer er Paloi (239), Nikia (61), og Emporeios (27). I henhold til folketellingen av 2011 besto kommunens befolkningsantall på 1008 (noe som også omfatter de som var på Gyali), men i sommermånedene er antallet økt ved mange turister foruten også mange utvandrede øyboere som kommer tilbake i sine ferier til hjemøya. Turisme er ikke så utviklet som på mange andre greske øyer. Lagre med perlitt og pimpestein som er utvunnet på Gyali har gitt store inntekter til Nisyros. Øya pleide å være selvforsynt og mange avlinger ble dyrket på terrasseskråninger. I dag er jordbruket mindre aktivt. Infrastrukturen er relativt god og det er enkelt å på egen hand utforske øya.

Nisyros er vannfattige på grunn av mangel på grunnvannsressurser og lite nedbør. Den årlige vannbehovet er om lag 100.000 m³. Det meste kommer fra den eneste drikkevannskilden øst på øya ved klosteret Kyra Panagia, men mengden herfra er ubetydelig. Problemet har blitt løst i det siste med cisterner for lagring av nedbør, også i dag har mange husholdninger sisterner. Transport med tankskip fra fastlandet eller fra Rhodos har høye kostnader og førte til at i 1991 ble det bygget et anlegg for avsalting av sjøvann. I 2002 ble det igangsetting en omvendt osmosesystem for avsalting av sjøvann med en daglig kapasitet på 340 m³.

Selv det er potensial for fornybar energi, må Nisyros dekke eget energibehov for seg selv og de omliggende øyene. Elektrisitet kommer hovedsakelig fra fossilt brensel. Kraftbehovet dekkes av en undersjøisk kabel fra oljefyrte kraftverk på Kos.

Bruk av solenergi i sørøstlige Egeerhavet, som har mer enn 3000 soltimer i året og er et av de mest solrike områdene i Europa, har i liten grad blitt utviklet. Utviklingen av den nest største geotermiske depositum på Hellas feilet på grunn av reservasjoner og motstand i befolkningen. Den geotermiske potensialet i området er ca 50 MW og ville være tilstrekkelig for strømforsyning naboøyene som Kos, Tilos, Kalymnos og Leros i 10 år. I en folkeavstemning den 11. mai 1997 stemte folket imot bruk av geotermisk energi.^[4]

I henhold til gresk mytologi ble øya formet da havguden Poseidon rev av en del av Kos og kastet den på kjempen Polyvotis for å hindre ham å rømme. Det antikke navnet for Nisyros var Porfyris. Det synes som om at de første som bosatte seg var et folk fra Anatolia en gang på 1000-tallet f.Kr. og drev handel med de omkringliggende øyene. Etter hvert kom det også andre innflyttere fra det greske fastlandet. Oldtidsmurer, datert fra 400-tallet f.Kr., deler av akropolis på øya, er avdekket i nærheten av Mandraki. I antikken var øya kjent for sine varme kilder, sin vin og de kvernsteiner som ble brutt ut og tilvirket der.^[5] Blant de tidligste vannmøller ble også konstruert på Nisyros, hvilket er blitt referert til av epigramdikteren Antipatros av Thessalonike

Etter at øya var en del av Det bysantinske rike, ble den underlagt republikken Venezia, men ble stadig angrepet av pirater. På 1400-tallet ble den angrepet og erobret av Det osmanske rike. I 1912 ble øya okkupert av Italia sammen med de andre øyene i Dodekanesene. Den ble befridd ved slutten av den andre verdenskrig og ble endelig en del av det uavhengige Hellas i 1948.

Et tradisjonelt produkt fra Nisyros er soumada, et ikke alkoholholdig drikk med mandelsmak. Skytshelgenen for øya er den hellige Nikitas. Mange gresk-ortodokse kirker finnes på øya, foruten også fire klostre, men de sistnevnte er ikke fylt av munker i dag, skjønt ulike feiringer skjer i dem. Det største klosteret er Panagia Spiliani («Velsignende jomfru Maria av grotten») ved Mandraki. Den ble bygd ved siden av en middelalderfestning som ble reist av hospitallerordenen, en korsfarerorden fra Jerusalem som erobret øya i 1315.

Nisyros har følgende vennskapsbyer:^{[trenger referanse]}

• Lapithos,  Kypros

• Offisielt nettsted
• (en) Nisyros – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Volcano World: Nisyros, Greece Arkivert 23. april 2012 hos Wayback Machine.