Naim Frashëri
| Naim Frashëri | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 25. mai 1846[1][2] Frashër i Gjirokastër, Albania | ||
| Død | 20. okt. 1900[1][2] (54 år) Istanbul i Tyrkia | ||
| Beskjeftigelse | Forfatter | ||
| Utdannet ved | tekken i Frashër Zosimaía Skholí | ||
| Søsken | Abdyl Frashëri Sami Frashëri | ||
| Nasjonalitet | Osmansk (albansk) | ||
| Gravlagt | Frashër | ||
| Språk | Albansk,[3] tyrkisk, gresk, persisk | ||
| Pseudonym | D. Keto | ||
| Sjanger | Lyrikk | ||
| Signatur | |||
.svg) | |||
Naim Frashëri (født 25. mai 1846 i Frashër i Albania, død 20. oktober 1900 i Istanbul i Tyrkia) var en albansk dikter. Han er kjent for å ha skrevet verket Histori e Skënderbeut.
Biografi
[rediger | rediger kilde]Frashëri anses å ha vært et talerør for den albanske nasjonale renessansen.[trenger referanse] Naim tilbrakte mye av sin barndom i hjembyen. Utdannelsen han fikk i koranskolen i sin barndom satte sine spor i skrivingen.[trenger referanse] Han har skrevet filosofiske arbeider om den islamske Bektashisekten, som han selv bekjente seg til.
Frashëri kunne snakke flere språk flytende, blant annet persisk, tyrkisk, arabisk, gresk, italiensk, fransk og sitt morsmål albansk.[trenger referanse] Han brukte et enkelt språk slik at budskapet hans også skulle bli forstått av albanere som ikke kunne lese godt.[trenger referanse] Frashëri var også barnebokforfatter og har oversatt flere velkjente fabler av den franske forfatteren Jean de La Fontaine til albansk.
Naim var formann i styret for sensurering innen det osmanske utdanningsministeriet, og fikk iblant opphevet bannlysningen av visse albanskspråklige bøker. Han studerte på en gresk høyskole, denne utdannelse var preget av at han blant annet oversatte Iliaden til albansk.
Verk
[rediger | rediger kilde]Hans største verk er Historia e Skënderbeut (”Historien om Skanderbeg”), som han selv betraktet som sitt mesterverk. Et lang episk dikt om den middelalderske albanske frihetskjemperen Skanderbeg og hans kamp mot Det osmanske riket. Hans mest elskede verk er allikevel Bagëti e bujqësija ("Buskap og jordbruk").[trenger referanse]
Naim levde sine siste år i Tyrkia og døde en naturlig død. Han har gitt navn til et bokforlag i Tirana i Albania.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0028125[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id frasheri-naim[Hentet fra Wikidata]
- ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 318407011, Wikidata Q16744133
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Enika Abazi, Albert Doja: Further considerations on the politics of religious discourse: Naim Frashëri and his Pantheism in the course of nineteenth-century Albanian nationalism. I: Middle Eastern Studies. Bind 49, nr. 6, 2013, s. 859–879.
- Albert Doja: «The Politics of Religious Dualism: Naim Frashëri and his elective affinity to religion in the course of 19th-century Albanian activism». I: Social Compass: International Review of Sociology of Religion. Bind 60, nr. 1, 2013, s. 115–133 (online).
- Robert Elsie: «Die drei Frashëri-Brüder». I: Staatliches Museum für Völkerkunde (utg.): Albanien. Reichtum und Vielfalt alter Kultur. Museum für Völkerkunde, München 2001, s. 147–152 (online, PDF, 106 kB).
- Hasan Kaleshi: «Frashëri, Naim». I: Biographisches Lexikon zur Geschichte Südosteuropas. Bind 1. München 1974, s. 540–542