Monnaie de Paris

Monnaie de Paris
Leder		Marc Schwartz
Etablert		25. jun. 864
Monnaie de Paris 48°51′24″N 2°20′21″Ø
Nettsted		http://www.monnaiedeparis.fr/
Monnaie de Paris på Commons

Monnaie de Paris (Mynten i Paris) eller, rent formelt og administrativt, Direktoratet for mynter og medaljer, er den franske regjeringens administrative enhet med ansvar for å utgi mynter samt å prege medaljer og lignende. Mynten har mange oldtidsmynter i sitt myntkabinett. Grunnlagt i 864, er dette Frankrikes eldste institusjon som fortsatt er i drift..

Det ble offisielt grunnlagt i 864 med ediktet i Pistres under kong Karl den skallede. Verkstedet i Paris, direkte tilknyttet kronen, fikk berømmelse under eneveldet, tiden Ancien Régime, som landets fremste produksjon av myntpreging.^[1]

Filosofen og matematikeren Nicolas de Condorcet var myntdirektør i perioden 1774–1791

Bygningen Hôtel de la Monnaie er et nyklassisk byggverk, tegnet av Jacques-Denis Antoine og bygget i tidsrommet 1767–1775 på Seinens vestre bredd. Mynten i Paris var den første store offentlige monumentale bygningen som Antoine påtok seg, men framstår likevel med et høyt kunstferdig nivå når det gjelder den arkitektoniske delen. I dag blir Mynten i Paris ansett som et nøkkeleksempel på fransk neoklassisisme i det førrevolusjonære Paris. Bygningen preges av sin tunge utvendige rustikke og strengt dekorative karakter. Den framviser en de lengste fasadene langs Seinen. Bygningens framtreden har blitt sammenlignet med den italienske palazzo-tradisjonen. Bygningen som huser myntverksted, kontorer, og en boligdel, omkranses av en stor indre gårdsplass. Hôtel de la Monnaie er åpen for publikum og inneholder et numismatisk museum i den delen som tidligere var hovedstøperi.

Siden 1973 har virksomheten i Monnaie de Paris blitt delt. I den historiske bygningen på Quai de Conti preges medaljer og mynter av edelmetaller. I Pessac ble det 1973 bygget et moderne myntverk som preger de franske sirkulasjonsmyntene og samlemynt fra flere land. De åtte Euro-myntene har blitt preget der siden 1998, med en kapasitet på 9 millioner mynter per dag. I Pessac finnes også det europeiske laboratoriet for å avsløre falske mynter.^[2]

• Zerah, Dov Michel (2006): La Monnaie de Paris. 12 siècles d’Histoire, Paris: Le Cherche Midi.
• d'Orves, Nicolas d'Estienne (2015): La monnaie de Paris, 1150 ans d'histoire, Paris: Albin Michel.

• Monnaie de Paris (fransk)
• Monnaie de Paris Arkivert 27. juni 2015 hos Wayback Machine. (engelsk)