Hopp til innhold

Mohammed Mursi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mohammed Mursi
Født8. aug. 1951[1]Rediger på Wikidata
El-Adwah (Kongedømmet Egypt)
Død17. juni 2019[2][3][4]Rediger på Wikidata (67 år)
Tora Prison (Kairo)[5][6]
BeskjeftigelsePolitiker, ingeniør, universitetslærer, materials scientist Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Kairo
University of Southern California (–1982) (akademisk grad: dr.ing.)[7]
EktefelleNaglaa Mahmoud (1979–2019)
BarnAbdullah Morsi
PartiFrihets- og rettferdighetspartiet
NasjonalitetKongedømmet Egypt (1951–1952) (avslutningsårsak: Den egyptiske revolusjonen i 1952)
Republikken Egypt (1953–1958)
Den forente arabiske republikk (1958–1971)
Egypt (1971–2019) (avslutningsårsak: død)
GravlagtNasr City (2019–)
UtmerkelserNilens orden
Republikkens orden
Order of Merit
Uavhengighetskjedet
Nishan al-Kamal
Egypts 5. president
30. juni 2012 – 3. juli 2013
ForgjengerHosni Mubarak*
EtterfølgerAdli Mansour (fungerende)
Signatur
Mohammed Mursis signatur
Mohammed Mursi på Commons
* Selv om Mohamed Hussein Tantawi tjente som de facto statsoverhode i perioden 11. februar 2011 til 30. juni 2012, sto presidentembetet ubetjent.[8][9]

Mohammed Mursi (arabisk: محمد محمد مرسي عيسى العياط DIN: Muḥammad Muḥammad Mursī ʿĪsā al-ʿAiyāṭ); 1951-2019) var en egyptisk ingeniør og politiker som fra 30. juni 2012 til 3. juli 2013 var Egypts president.[10] Mursi vant presidentvalget i Egypt 2012 med 51,7% av stemmene og ble landets første folkevalgte president.[11]

Mursi ble avsatt ved statskupp den 3. juli 2013[12] og ble i april 2015 dømt til 20 års fengsel for å ha oppfordret til drap på demonstranter som deltok på en fredfull demonstrasjon i Kairo i desember 2012. I mai samme år ble han dømt til døden for å ha medvirket til en masserømning fra egyptiske fengsler under den egyptiske revolusjonen i 2011.[13] Mursi falt om og besvimte under et rettsmøte den 17. juni 2019, og døde senere på sykehus.[14]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Mursi vokste opp i en bondefamilie i en landsby i guvernementet Sharqiyah i Egypt. Han studerte ingeniørfag ved Universitetet i Kairo. I 1978 reiste han til USA for videre studier ved University of Southern California hvor han avla en doktorgrad i 1982. Fra 1982 underviste han ved California State University, Northridge, før han i 1985 vendte tilbake til Egypt. Mursi er gift og har fem barn.

Mursi har lenge arbeidet innen Det muslimske brorskapet i Egypt. Han ble valgt inn i det egyptiske parlamentet i 2000. I parlamentsvalget 2005 ble han ikke valgt inn, noe Det muslimske brorskapet hevdet skyldtes valgfusk. Etter den egyptiske revolusjonen i 2011 har Mursi ledet det nyopprettede Frihets- og rettferdighetspartiet som har tette bånd til brorskapet.

Presidentvalget

[rediger | rediger kilde]

Mursi ble Frihets- og rettferdighetspartiets presidentkandidat i april 2012, etter at partiets opprinnelige kandidat, Muḥammad Ḫairat Saʿd aš-Šāṭir, ikke ble godkjent av den egyptiske valgkommisjonen.[15] I første valgomgang av presidentvalget (23.–24. mai) fikk Mursi størst andel av stemmene med 24,8 % og gikk videre til annen valgomgang (16.–17. juni) hvor han møtte tidligere statsminister Aḥmad Šafīq. Han vant andre omgang med 51,7 % av stemmene og ble innsatt som president 30. juni 2012.

Presidentperioden

[rediger | rediger kilde]

Som president overtok Mursi makten 30. juni 2012 etter Mohamed Hussein Tantawi, som hadde styrt landet som de facto statsoverhode som leder for Det øverste militærrådet siden Den egyptiske revolusjonen i 2011, og 26. juli utnevnte han Heshām Qandīl til landets nye statsminister.[16] Maktovergangen fra et militært styre til et sivilt foregikk fredelig, men Det militære øversterådet forsøkte i forkant å begrense presidentens makt over militæret gjennom en grunnlovsendring. Mursi fikk imidlertid grunnlovsendringen opphevet i august og beordret samtidig Mohamed Hussein Tantawi og en annen toppgeneral, Sami Enan, til å gå av med pensjon. Avgjørelsen ble tatt i samråd med generalene, men ble tolket som et grep for å bekrefte de sivile myndighetenes makt og fornye militæret.[17][18][19] Kort tid senere ble ytterligere 70 generaler avskjediget.[20]

Utenrikspolitisk markerte Mursi seg tidlig ved å kritisere Syria for håndteringen av borgerkrigen i Syria under et møte i Organisasjonen av alliansefrie nasjoner i Teheran. I talen beskrev Mursi syriske myndigheter som undertrykkende og sammenlignet det syriske folkets kamp for å oppnå frihet, verdighet og menneskerettigheter med palestinernes kamp, hvorpå den syriske delegasjonen forlot møtet.[21] Talen ble godt mottatt i Egypt og internasjonalt.[22] På et møte i Den arabiske liga en uke senere gjorde Mursi det klart at han mente tiden var kommet for et regimeskifte i Syria[23] og innkalte samtidig utenriksministre fra Tyrkia, Saudi-Arabia og Iran for å drøfte situasjonen i landet.[24]

Ved innsettelsen ga Mursi seg selv bare 100 dager til å ordne opp i 64 av landets mest presserende problemer; blant annet knyttet til drivstoff- og brødmangel, søppelhenting, trafikkavvikling og sikkerhet i byene. Ifølge nettstedet Morsi Meter var kun fire av målene oppnådd etter de hundre dagene, mens det var satt igang arbeid med 24 av de andre målene.[25] Allikevel viste en meningsmåling utført av det egyptiske senteret for opinionsundersøkelser, Baseera, at 79 % av egypterne var fornøyd med presidentens innsats, mens 13 % ikke var det.[26]

22. november utstedte Mursi flere kontroversielle forordninger. Grunnlovskommisjonen og Shurarådet, overhuset i det egyptiske parlamentet, ble gjort immune mot oppløsning, et trekk som kan sees i lys av oppløsningen av parlamentet i juni 2012, men som ble kritisert av de som mener grunnlovskommisjonen er dominert av islamister. Samtidig fikk Mursi utvidete fullmakter til å gjøre «det som er nødvendig» for å bevare nasjonens sikkerhet, et trekk som ga assosiasjoner til tidligere president Hosni Mubarak. Offentliggjøringen utløste derfor umiddelbart store demonstrasjoner i Kairo, og forordningene ble kritisert av blant andre Mohamed ElBaradei og Amr Moussa.[27][28] 27. november ble det holdt nye demonstrasjoner flere steder i landet med sammenstøt mellom medlemmer av Det muslimske brorskapet og krefter som krever at forordningene skal trekkes tilbake. I industribyen Mahalla nord for Kairo ble flere hundre såret i sammenstøtene. Lokalene til Mursis parti, Frihet- og rettferdighetspartiet, ble angrepet og satt fyr på.[29]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ oppført som Mohamed Morsi, pantheon.world, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000029178, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id mursi-mohammed, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «Meghalt a bíróságon az előző egyiptomi elnök, Mohamed Murszi», utgitt 17. juni 2019[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.reuters.com[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.bbc.com[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ ProQuest document ID 303079427[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Abigail Hauslohner (12. februar 2011). «Ruling Egypt After Mubarak: Presidential Contenders Emerge». Time. Arkivert fra originalen 21. mai 2013. Besøkt 1. juli 2012. 
  9. ^ Central Intelligence Agency (2011). «The World Factbook». Central Intelligence Agency. Arkivert fra originalen 18. mai 2012. Besøkt 1. juli 2012. 
  10. ^ «Egypt's President-elect Mohammed Mursi sworn in», BBC News, 30. juni 2012.
  11. ^ Morsi Is Winner of Egyptian PresidencyNew York Times, 24. juni 2012
  12. ^ Hæren kaster president Mursi og setter grunnloven til side. Dagbladet (3. juli 2013)
  13. ^ Mohamed Morsi dømd til døden, NRK.no
  14. ^ NTB (17.06.2019). «Egyptisk TV: Ekspresident Mohamed Mursi er død etter å ha kollapset i et rettsmøte». Aftenposten. Besøkt 17.06.2019. 
  15. ^ «Egypt Brotherhood candidate: army wants to retain power». Al-Akhbar. 18. april 2012. Arkivert fra originalen 21. januar 2013. Besøkt 6. september 2012. 
  16. ^ «Egypt's Morsi names new prime minister». Al Jazeera. 24. juli 2012. 
  17. ^ Egypts president tar makten tilbake. Aftenposten 12. august 2012
  18. ^ Egypt President Mursi explains army chief replacement. BBC News 13. august 2012
  19. ^ Mursi's surprising swipe at military power. BBC News 13. august 2012
  20. ^ «Egypt retires 70 army generals». BBC. 2. september 2012. 
  21. ^ Jon Leyne (30. august 2012). «Egyptian attack on 'oppressive' Syria sparks walkout». BBC News. 
  22. ^ «Middle East media hail Mursi speech». BBC News. 31. august 2012. 
  23. ^ «Syrian regime should 'step down,' Egypt's Morsi tells Arab League». Ahram Online. 5. september 2012. 
  24. ^ Kristian Aanesen (5. september 2012). «Støre støtter egyptisk Syria-initiativ». NRK. 
  25. ^ Haitham El Tabei (4. oktober 2012). «Mursi’s 100 days in office evoke mixed response among Egyptians». Arab News. 
  26. ^ Shaimaa Khalil (9. oktober 2012). «Egypt: President Mursi's 100 days in power». BBC. 
  27. ^ Marit Kolberg (22. november 2012). «Egypts president gir seg selv mer makt». NRK. 
  28. ^ Jeremy Bowen (23. november 2012). «Egypt President Mursi defends new powers amid protests». BBC News. 
  29. ^ Amal A. Wahab (29. november 2012). «- Egypts hær er kuppklare». Klassekampen. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Mohammed_Mursi&oldid=24452563»