Moby Dick
- For filmen fra 1956, se Moby Dick (film)
| Moby Dick | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| orig. Moby-Dick | |||
| Forfatter(e) | Herman Melville | ||
| Språk | Engelsk | ||
| Tilblivelse | 1850 | ||
| Sjanger | Sjøfartsfiksjon, eventyrfiksjon | ||
| Utgitt | 18. oktober 1851 | ||
| Forlag | Richard Bentley | ||
Moby Dick (Moby-Dick, or The Whale) er en roman fra 1851 av den amerikanske forfatteren Herman Melville (1819–91). Romanen ble først utgitt i London 18. oktober 1851, og i USA 14. november samme år. Romanen regnes som et av de betydeligste verk i USAs litteratur.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Herman Melville var født til velstand, men faren mistet både forstanden og formuen, og Herman måtte tidlig ut i arbeidslivet. Som ung var han fire år til sjøs, blant annet i Stillehavet og på hvalfangst. Forfatterens debut med Typee i 1846 ble den første av seks bøker på seks år hvor han utnytter erfaringene fra tiden ombord.[1]
I denne tiden leste Melville mye, og ønsket etterhvert å forene den realistiske skildringen i sjøromanene med høyere litterære ambisjoner om å «skildre livsens grunnvilkår»[1], og Moby Dick er omtalt som «en fantastisk blanding av realistisk roman, naturvitenskapelig reisejournal og prosalyriske visjoner»[2], og «med suggestiva medel ger Melville händelsesföroppet en alltmer overkleg och symbolisk prägel»[3].
Hvalfangsten var et naturlig tema for en roman, forsåvidt som USAs hvalfangstflåte på denne tiden var omfattende, tre ganger større enn den samlede europeiske.[1] Inspirasjonen til romanen fant han i historien om den virkelige spermhvalen Mocha Dick, som stadig angrep hvalfangstskuter utenfor øya Mocha i Chile.
Handling
[rediger | rediger kilde]Boken skildrer en fangstreise ombord på skipet «Pequod», sett gjennom øynene til jeg-fortelleren Ishmael, som mønstrer på skipet rett før det toktet som skildres. Åpningsreplikken i boka er «Call me Ishmael». Ishmaels venn og ledsager gjennom romanen er den innfødte harpunéren Queequeg. Fortellerteknisk er romanen likevel langt på vei preget av den allvitende fortellerens overblikk, men i innledningen og i epilogen, hvor Ishmael er den eneste overlevende, er førstepersonssynsvinkelen tydelig og nødvendig.[3]
Skipets kaptein Ahab er besatt av jakten på den hvite spermhvalen kalt Moby Dick. Kapteinen mangler et bein, som han mistet i et tidligere møte med hvalen, og «siden er han som forhekset av sitt intense ønske om å få tatt livet av den».[4] Navnet Ahab er hentet fra det gamle testamentes kong Ahab, som ble kritisert for å dyrke fremmede guder[4], og det er betegnende for kapteinens monomane besettelse at han vier harpunen sin til Satan.[1]
Romanen skildrer en reise over havene, på jakt etter den ene hvalen. Underveis får skipet kontakt med andre skip som har møtt den samme hvalen, og fått skader av det. I løpet av reisen fletter forfatteren også inn faktaopplysninger om hvaler og hvalfangst. Når Pequod omsider oppsporer hvalen, innledes en tre dager lang kamp mellom dem. Kampen ender med at kapteinen dras ned i dypet sammen med hvalen, viklet inn i harpunlinen. Etterpå kommer hvalen tilbake og ødelegger båter og skip, slik at alle andre enn fortelleren Ishmael dør.
Ulike tolkninger
[rediger | rediger kilde]Romanen blir tolket på flere måter. Hvalen kan oppfattes som «uttrykk for ei vond vilje. Men ofte synest det vera ingen ting bak han, berre eit hjartelaust tomrom. Det er dette isande grunnproblemet som Ahab vil løysa. Livet står kring oss som ein mur. Ahab vil slå gjennom den muren i Moby Dick, inn til ei absolutt sanning, dersom noko slikt finst.»[1]
Hvalen kan også oppfattes som ei «moderne myte, som ikkje har noko einhald, men veks og lever i sinnet hos mennene ombord på Pequod», og blir et brennpunkt for ulike menneskelige konflikter.[1] En tredje forståelse er at Moby Dick representerer noe ondt «som människan måste kuva och betvinga, eftersom hon alltid haft naturen som huvudmotståndare i sin civilisationskamp.»[3]
Endelig kan romanen også leses i et forståelsesskjema fra romantikken, hvor naturen befinner seg i en orden og balanse som menneskene ikke må overskride: «i sin vithet tycks valen snarare stå för naturens renhet och oskuld, medan Ahab alltmer framstår som en ond kraft, som en varelse som är olyckligt besatt av tanken att vara naturens herre»[3].
Romanens etterliv
[rediger | rediger kilde]
Det har blir laget flere filmer basert på romanen, den første i 1930, og senere i 1956 (Moby Dick, med Gregory Peck i hovedrollen og John Huston som regissør), 1978 og 1999.
I 2015 kom filmen In the Heart of the Sea regissert av Ron Howard, med Chris Hemsworth i hovedrollen. Denne filmen skildrer en faktisk kamp mellom en kjempehval og en hvalfangstskute i 1820, hendelser som skal ha inspirert romanen.
Rockegruppen Led Zeppelin har utgitt låten Moby Dick. Den er instrumental og inneholder en lang trommesolo. Det progressive heavy metalbandet Mastodon utga i 2004 albumet Leviathan, et konsept-album helt basert på boken. Det tyske doom metalbandet Ahab er et konseptband basert på historien og karakterene i romanen. Artistnavnet Moby er tatt fra romanen.
Will Eisner har laget en tegneserieversjon av historien, utgitt på norsk i 2003. En tegneserieversjon med tekst av Jean Ollivier og tegninger av Paul Gillon ble utgitt på norsk i 1985. Innenfor Disneys Andebyunivers finnes sjømannen Moby Duck.
Norske utgaver
[rediger | rediger kilde]- Moby Dick eller Den hvite hvalen. Oversatt av Daisy Schjelderup. Dreyer, 1948
- Moby Dick eller Den hvite hvalen. Oversatt av Daisy Schjelderup, med innledning av Sigmund Skard. Gyldendal, 1975. 2 bind. (Mesterverk fra verdenslitteraturen). ISBN 82-05-05662-5 og ISBN 82-05-05663-3
- Moby Dick, eller Den hvite hvalen. Oversatt av Daisy Schjelderup, etterord av Brikt Jensen. Bokklubben, 1984. 2 bind. (Bokklubbens levende klassikere). ISBN 82-525-1219-4 og ISBN 82-525-1220-8
- Moby-Dick, eller Hvalen. Oversatt av Bjørn Alex Herrman. Aschehoug, 2009. ISBN 978-82-03-20744-0 (Brageprisen (åpen klasse) i 2009)
- Moby-Dick, eller Hvalen. Oversatt av Bjørn Alex Herrman ; innledende essay av Niels Fredrik Dahl. De norske bokklubbene, 2009. (Verdensbiblioteket). ISBN 978-82-525-7251-3
- I tillegg ulike forkortede utgaver for barn og ungdom
- Moby Dick. Tegnet og gjenfortalt av Will Eisner. Allers, 2003. ISBN 82-996662-3-6
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e f Sigmund Skard. «Amerikansk litteratur». I: Verdens litteraturhistorie; bind 8; Realismen. Redigert av Edvard Beyer mfl. Cappelen, 1972
- ^ Tore Zetterholm. Levende litteratur, fra Gilgamesj til Dylan. Bokklubben, 1986. ISBN 82-525-1283-6
- ^ a b c d Bernt Olsson og Ingemar Algulin. Litteraturens historia i världen. Stockholm. Norstedts, 1990. ISBN 91-1-943422-7
- ^ a b Snorre Evensberget. Litterært leksikon. Stenersen, 2000. ISBN 82-7201-261-8
