Mjeltslekta

Mjeltslekta
Astragalus lentiginosus
Nomenklatur
Astragalus L.
Populærnavn
mjeltslekta
Klassifikasjon
Rike		planter
Divisjon		karplanter
Klasse		blomsterplanter
Orden		erteblomstordenen
Familie		erteblomstfamilien
Underfamilie		Faboideae
Tribus		Galegeae
Økologi
Antall arter:		2300
Habitat:		varierer mye
Utbredelse:		den nordlige halvkule
Inndelt i

Mjeltslekta (Astragalus) er ei planteslekt i erteblomstfamilien.

Artene er ett- eller flerårige urter, halvbusker eller busker. De kan være hårete eller glatte, og mange har torner. Alle de nordeuropeiske artene har ulikefinnede blader, men i andre områder finnes også arter med likefinnede blader. Blomstene sitter i klaser i bladhjørnene og har en butt kjøl. Akselbladene er grønne eller membranaktige. Utformingen av belgen varierer mye.

Astragalus er den mest artsrike slekta av blomsterplanter. Ulike kilder oppgir mellom 1600 og 3000 arter. ILDIS World Database of Legumes oppgir 2300 arter. De er utbredt på nesten hele den nordlige halvkule, med flest arter i den irano-turanske regionen i Sentral- og Vest-Asia. I 2015 var 826 arter kjent fra Iran, men det virkelig tallet er antagelig enda høyere. Astragalus er viktig i tornebuskvegetasjonen i fjellene i middelhavslandene.

Tragant er en gummi som utvinnes fra noen Astragalus-arter i Vest-Asia.

Navnet mjelt brukes også om ei nærstående slekt, markmjeltslekta (Oxytropis), som har en skarp kjøl på blomsten.

• kikertmjelt (A. cicer)
• strandmjelt (A. danicus)
• gulmjelt (A. frigidus)
• smellemjelt (A. penduliflorus)
• setermjelt (A. alpinus)
• blåmjelt (A. norvegicus)
• lakrismjelt (A. glycyphyllos)
• sandmjelt (A. arenarius)

• 
  Astragalus alopecurus
• 
  Setermjelt (A. alpinus)
• 
  Kikertmjelt (A. cicer)
• 
  Astragalus dasyanthus
• 
  Lakrismjelt (A. glycyphyllos)
• 
  Astragalus testiculatus

• «Astragalus». Flora of China. Besøkt 25. januar 2019. 
• «Vedlar». Den virtuella floran. Besøkt 25. januar 2019. 
• «Astragalus». The Plant List. Besøkt 25. januar 2019. 
• Mjeltslekta i Artsdatabanken. Besøkt 25. januar 2019.
• ILDIS World Database of Legumes (2010). «Astragalus». In: Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 25. januar 2019. 
• «Astragalus». Flora iberica (PDF) (på spansk). 7. Madrid: RJB/CSIC. s. 279–338. 
• B. Mossberg og L. Stenberg (2016). Gyldendals store nordiske flora. Gyldendal. s. 338–340. ISBN 978-82-05-42485-2. 
• M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 86–87. ISBN 0-7136-7015-0. 
• R. Elven m.fl. (red.) Mjeltslekta i Annotated Checklist of the Panarctic Flora (PAF): Vascular plants. Besøkt 25. januar 2019.
• F. Ghahremaninejad (2015). «Notes about Astragalus (Leguminosae) in Iran». Ann. Naturhist. Mus. Wien, B. 117: 279–281. ISSN 0255-0105. JSTOR 43922319. 

• (en) mjeltslekta i Encyclopedia of Life
• (en) mjeltslekta i Global Biodiversity Information Facility
• (no) mjeltslekta hos Artsdatabanken
• (sv) mjeltslekta hos Dyntaxa
• (en) mjeltslekta hos ITIS
• (en) mjeltslekta hos NCBI
• (en) mjeltslekta hos Panarctic Flora
• (en) mjeltslekta hos The International Plant Names Index
• (en) mjeltslekta hos Tropicos
• (en) Kategori:Astragalus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• (en) Astragalus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons