Mikroplast

Mikroplast er små plastpartikler i naturen som har en størrelse på fra 5 millimeter ned til 1 mikrometer. Mange plastprodukter er emballasje og produkter ment for engangsbruk i jordbruk. Slike produkter kan bli værende i miljøet lenge etter at de har blitt brukt, og brytes gradvis ned til mikroplast. De ørsmå partiklene kan overføres til og akkumuleres i næringskjeden, hvor de utgjør et trussel mot matsikkerhet, mattrygghet og kanskje også menneskers helse.^[2]

Det er et økende miljøproblem at plast flyter ut i havet. Mikroplast er blitt påvist i organismer på alle nivåer i den marine næringskjeden, samt i vannet og sedimentene i havet.^[3] En rapport utgitt av FAO i 2021 framhever at landområder benyttet til matproduksjon kan være enda mer forurenset av mikroplast enn havene, selv om havene har vært i fokus for vitenskapelige undersøkelser.^[4][2] Det er foreløpig ikke avklart at mikroplast i seg selv er skadelig for levende organismer. Likevel er det bekymringsfullt at mange plastprodukter inneholder stoffer som ftalater og bisfenoler, stoffer som er kjent for å forårsake hormonforstyrrelser.^[5]

I en nederlandsk undersøkelse av blodprøver fra 22 personer ble det funnet mikroplast i 17 av tilfellene.^[6]

Mikroplast defineres som plastpartikler som er 5 mm eller mindre.^[7] Det har blitt anslått at det på verdensbasis slippes ut omkring 3,2 millioner tonn mikroplast i naturlige miljøer hvert eneste år, og at omkring 1,5 millioner tonn av disse ender i havet.^[8]

Mikroplasten har to hovedkilder:

Primær mikroplast er produsert for å anvendes i ulike produkter. I noen kosmetikk- og tannkremtyper er mikroplast (polyeten) tilsatt produktet for å gi en slipende eller skrubbende effekt. Primær mikroplast står for rundt 1 prosent av de samlede landbaserte kilder, og ender i havet via avløpssystemet.^[9].

Det er anslått at det siden begynnelsen av plastproduksjonen på 1950-tallet og frem til 2015 er produsert omkring 6,3 milliarder tonn plastikk. Omkring 80% av denne plasten mener man befinner seg i naturen, eller på søppelfyllinger.^[7] Sekundær mikroplast brytes eller slites ned fra plastprodukter. I forbindelse med covid-19-pandemien har plastproduksjonen økt med mer enn det dobbelte og gitt grunn til bekymring for de langsiktige konsekvensene.^[10]

Mye av den sekundære mikroplasten i havet er blitt dannet på land, stort sett ved slitasje på plastprodukter. Den langt største posten står biltrafikken for. I Danmark alene anslår man at mellom 4 200 og 6 600 tonn partikler fra bildekk tilføres vannmiljøet årlig.^[11] Andre store kilder er primær mikroplast fra oppmalte bildekk som tilsettes kunstgressbaner, skosåler, partikler fra veimaling og tekstiler som inneholder plast, for eksempel fleecematerialer. Filtrene i sigaretter som også består av en type mikroplast, har etter bruk en spesielt negativ virkning på miljøet, siden de filtrerer mange giftige stoffer.^[12]

Produkter av plast som flyter ut i havet vil over tid bli brutt ned til mindre deler, til plasten havner i gruppen mikroplast. Ved videre nedbrytning blir mikroplasten til nanoplast, plastpartikler mindre enn 1 μm.^[7] Det er funnet mikroplast i nær sagt alle miljøer i vann, fra overflatevann til havets sedimenter så langt som 3 kilometer under havoverflaten.^[13]

Det er viet mest oppmerksomhet til studier av skadevirkningene på marine miljøer i forhold til studier av virkningene på naturlige miljøer på land.^[14] Mikroplastens størrelse gjør at den flyttes veldig lett rundt i naturen, spesielt i marine miljøer.

I undersøkelser i siste halvdel av tiåret 2010-2020, har det blitt dokumentert funn av mikroplast i menneskelig avføring og i den menneskelige morkaken. Hos rotter er det påvist at nanoplast kan overføres fra mor til foster. Siden det er kjent at plastprodukter kan inneholde stoffer med en kjent helseskadelig effekt, og at mikroplast kan være et tilholdssted for skadelige mikroorganismer, er det sannsynliggjort at dette også er skadelig for menneskers helse, selv om det foreløpig er umulig å si noe om hvor skadelig det er.^[7]

Laboratorieundersøkelser har påvist at det kan oppstå betennelsestilstander hos organismer eller fisk som spiser plastpartiklene. Kjemiske stoffer i mikroplast, og kjemiske stoffer mikroplasten binder fra miljøet kan forgifte organismene som spiser dem.^[3] Det råder noe uenighet om konklusjonene i laboratorieundersøkelsene kan overføres til å gjelde for livet i havet også.^[15] Forskningen på mikro- og nanoplastens innvirkning på økosystemet i havet er foreløpig i en startfase, og mange spørsmål er ennå ubesvart.

En undersøkelse av 21 havhest unger høsten 2020, utført av Norsk Polarinstitutt ved Kongsfjorden på Svalbard, viste at alle ungene hadde mikroplast i magen. En av fugleungen hadde 380 plastbiter.^[16]

• FAO (2021). «Assessment of agricultural plastics and their sustainability: A call for action» (på engelsk). ISBN 978-92-5-135402-5. doi:10.4060/cb7856en. 

• (en) Microplastic – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (no) Miljøstatus i Norge: Mikroplast