Hopp til innhold

Menon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Menon er en av Platons tidlige eller sokratiske dialoger, men regnes ofte som en overgangsdialog, som peker mot hans midtre dialoger. Sokrates forsøker i samtale med Menon å bestemme hva dyd er, og hvorvidt det kan læres, eller sagt på en annen måte: Hvordan en kan utvikle seg til et godt menneske.

Rammehistorie og rolleliste

[rediger | rediger kilde]

Handlingen er lagt til et ubestemt sted i Athen. Deltakerne er:

  • Sokrates
  • Menon, en ung og vakker mann fra Thessalia. Han er kjent som en av offiserene i den hær, som i 401 f.Kr. forsøkte å styrte perserkongen Artaxerxes II, på oppdrag fra kongens yngre bror, Kyros. Menon døde i forsøket.
  • Anytos, en velstående athensk borger og sannsynligvis Menons vert i Athen. Han opptrer også i Forsvarstalen, som hovedanklageren i rettssaken mot Sokrates.
  • En av Menons slaver

Sammendrag og kommentarer

[rediger | rediger kilde]

En vesensdefinisjon

[rediger | rediger kilde]

Dialogen åpner med at Menon setter dagsorden: Kan dyd læres eller tilegnes på noen annen måte? I kjent stil søker Sokrates en vesensdefinisjon: Hva er dyd? Menon gir eksempler på forskjellige former for dyd, men Sokrates er ikke fornøyd med dette og presser Menon til å gi en definisjon av begrepet dyd. Han foreslår nå at dyd er å trakte etter fine (gode) ting. Sokrates innvender at ingen med vitende og vilje trakter etter onde eller dårlige ting. Neste definisjonsforslag er at dyd er "makten til å skaffe til veie de gode ting". Resonnementet krever imidlertid at "på en rettferdig og from måte" føyes til. Men rettferdighet og fromhet er former for dyder, og dermed er definiendum en del av definiens. Definisjonen forkastes som et sirkelresonnement.

Apori og anamnesis

[rediger | rediger kilde]

Menon er nå i en tilstand av apori (80a): Han returnerer et epistemologisk spørsmål (80d): "Og på hvilken måte, Sokrates, skal du undersøke det som du overhodet ikke vet hva er? Hvilke av de egenskaper som du ikke kjenner, vil du forutsette når du undersøker? Og hvis du skulle slumpe til å komme over det, hvordan skal du kunne vite at det er dette som du ikke kjente?" Positivert kalles dette også "Platons problem" etter Noam Chomsky. Sokrates løser dette i dialogen Menon med sjelens udødelighet og sjelevandring. Han lanserer begrepet "anamnesis", som kan oversettes med "erindring" på norsk. All læring er å bringe viten til kunnskapens overflate ved erindring. Sokrates eksemplifiserer dette med sin berømte ordveksling med Menons slave. Ved sin jordmorkunst får han slavegutten til å løse et geometrisk problem om forholdet mellom sidene og diagonalen i et kvadrat, tilsynelatende uten at gutten hadde kunnskap om dette på forhånd.

En snarvei?

[rediger | rediger kilde]

Menon overtaler Sokrates til å forsøke å svare på hans opprinnelige spørsmål, nemlig om dyd kan læres, uten at han først har definert begrepet dyd. Sokrates tar utfordringen og innfører en hjelpehypotese: Dyd er kunnskap. Hvis det viser seg at dyd er kunnskap, kan denne læres. Han resonnerer at dyd må være forståelse og altså kunnskap. Det lanserer imidlertid et nytt uløst problem: I et fag som kan læres finnes det lærere og elever, men hvem er lærere og elever i dyd? Sokrates lanserer sofistene som lærere og henvender seg i dette spørsmålet til Anytos. Anytos vil heller trekke frem rettferdige atenske borgere. Sokrates tilbakeviser imidlertid dette ved å vise til at avkommet til disse dydige menneskene ofte var temmelige lastefulle. Deretter problematiseres forholdet mellom sann oppfatning og kunnskap/forståelse. Sokrates konkluderer deretter med at det er av sanne oppfatninger de tidligere omtalte atenske borgerne tilsynelatende handlet rettferdig. Det forklarer også at de ikke kunne lære bort noe de ikke hadde kunnskap om. Men hvor kommer de sanne oppfatningene fra?

Ut fra denne tankegang, Menon, ser dyden ut til å komme ved guddommelig lodd til dem den kommer til. Men vi vil oppnå klarhet i dette når vi går i gang med å undersøke hva dyd i seg selv er, før vi undersøker hvordan dyd kommer til mennesker. Nå er det på tide at jeg går. Men det du er blitt overtalt om, må du overtale din utenlandske venn Anytos om, slik at han blir mildere. Hvis du får overtalt ham, vil du gjøre athenerne en tjeneste.

Alle sitater i denne artikkelen er hentet fra Håvard Løkkes oversettelse i Platon Samlede Verker, bind 3.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Wikisource (en) Meno – originaltekster fra den engelskspråklige Wikikilden