Max Erwin von Scheubner-Richter

Max Erwin von Scheubner-Richter
Født		21. jan. 1884 Riga
Død		9. nov. 1923 (39 år) München
Beskjeftigelse		Diplomat, politiker
Far		Karl Friedrich Richter
Parti		Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei
Nasjonalitet		Tyskland
Max Erwin von Scheubner-Richter på Commons

Ludwig Maximilian Erwin von Scheubner-Richter (latvisk: Ludvigs Rihters; født 9. januar^jul./ 21. januar 1884^greg. i Riga, Latvia, død 9. november 1923 i München) var en tysk diplomat og lederfigur i NSDAPs tidligste fase.

Scheubner-Richter hadde tysk-baltisk bakgrunn og kjempet på tysk side under første verdenskrig. Han tjenestegjorde på vestfronten i starten av krigen, men ble raskt forflyttet til østfronten etter at hans overordnende fikk rede på hans russisk-kunnskaper. Allerede i desember 1914 ble han sendt som tysk visekonsul til Erzerum i Tyrkia. Her ble han vitne til folkemordet på armenerne.^[1]

Etter krigen flyttet han tilbake til Baltikum og ble medlem av et baltisk frikorps. Allerede i 1918 flyttet han til Tyskland der han i 1920 deltok i det mislykkede Kappkuppet. Etter det flyktet han til München hvor han ble medlem av NSDAP.

Scheubner-Richter var en av initiativtakerne til ølkjellerkuppet i 1923, hvor han ble skutt og drept av politiet. Det første bindet av Adolf Hitlers bok Mein Kampf er dedisert til Scheubner-Richter, sammen med de 15 andre som også ble drept under kuppforsøket.^[1]