Hopp til innhold

Maurice Greene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Maurice Greene
Født23. juli 1974[1][2]Rediger på Wikidata (50 år)
Kansas City
BeskjeftigelseSprinter, friidrettsutøver Rediger på Wikidata
Utdannet vedF. L. Schlagle High School
NasjonalitetUSA
SportFriidrett
Høyde176 centimeter
TrenerAl Hobson, John Smith
Nasjonale titler100 m: 1997, 2000, 2002, 2004
200 m: 1999
60 m innendørs: 2001
Personlige rekorder, utendørs
Dato
16.6.99
7.7.97		 Øvelse
100 m
200 m		 Resultat
9,79 s
19,86 s
Pr 6. oktober 2015
Personlige rekorder, innendørs
Dato
13.2.99
3.2.98		 Øvelse
50 m
60 m		 Resultat
5,56 s
6,39 s
Pr 6. oktober 2015
Maurice Greene på Commons
Medaljeoversikt
Konkurrerte for USAUSA USA
Friidrett:
De olympiske ringer Olympiske leker
Gull Sydney 2000 100 m
Gull Sydney 2000 4 × 100 m
Sølv Athen 2004 4 × 100 m
Bronse Athen 2004 100 m
Friidrett VM i friidrett
Gull Edmonton 2001 100 m
Gull Sevilla 1999 100 m
Gull Sevilla 1999 200 m
Gull Sevilla 1999 4x100 m
Gull Athen 1997 100 m
Friidrett VM i friidrett innendørs
Gull Maebashi 1999 60 m
Friidrett Goodwill Games
Gull New York City 1998 100 m
Gull New York City 1998 4x100 m
Friidrett IAAF Grand Prix Final
Gull München 1999 200 m

Maurice Greene (født 23. juli 1974) i Kansas City) er en amerikansk tidligere friidrettsutøver. Han har to OL-gull og seks VM-gull, og løp 100 meter 53 ganger på under 10 sekunder.

Han slet med skader fra 2001, men vant bronse på 100 meter og sølv på 4 x 100 meter stafett i sommer-OL i 2004. Han konkurrerte lite etter en skade i 2005, og i 2008 avsluttet han offisielt sin idrettskarriere.

Etter sin karrière har han vært IAAF-ambassadør og har deltatt i flere TV-show, som Identity, Blind Date og Dancing with the Stars. Han var også friidrettstrener for University of California, Los Angeles (UCLA) i sesongen 2012-2013. Han var president i styret for North Carolina High School Athletic Association i sesongen 2015-2016.[3]

Tidlig liv

[rediger | rediger kilde]

Greene ble født i Kansas City i Kansas, og gikk på F.L. Schlagle High School i samme by. Som ungdom og på high school-nivå drev han både med amerikansk fotball og friidrett. Etter high school fikk han et friidrettsstipend (scholarship) ved University of Kansas.

Idrettskarrière

[rediger | rediger kilde]
1993-95

Greene løp 100 meter på 10,43 og 200 meter i 1993, mens han gikk på high school.[4] Han skadet lårmuskelen kraftig i 1994, men kom tilbake i 1995 med 6.-plass på 60 meter i USA-mesterskapet i friidrett innendørs 1995 og 4.-plass på 60 meter i VM i friidrett innendørs 1995, der han også satte ny personlig rekord med tiden 6,59 sekunder.[5][6] Han kom på 2.-plass på 100 meter i USA-mesterskapet i friidrett 1995, bak Mike Marsh, men med samme tid på 10,23.[4][7] Han vant 100 meter i Prefontaine Classic, slo Carl Lewis i Texas Relays i 1995 en 100-metertid på 9,88, med for kraftig medvind (+ 5,3 m/s) til at tiden teller som offisiell rekord. Han deltok i VM i friidrett 1995 i Göteborg, der han ble slått ut i kvartfinalen på 100 meter. Han deltok også på USAs stafettlag på 4 x 100 meter, men de fullførte ikke denne øvelsen.

1996-97

Den neste sesongen ble en skuffelse, siden han ikke kvalifiserte seg til det amerikanske sprintlaget til OL i Atlanta. Han flyttet til Los Angeles etter OL, for å bli trent av John Smith. Hans årsbeste på 100 meter dette året ble 10,08.

Det store gjennombruddet kom i 1997. Han kom på 4.-plass på 60 meter i USA-mesterskapet i friidrett innendørs 1997, og vant 100 meter i USA-mesterskapet i friidrett utendørs. I VM i friidrett 1997 i Athen vant Greene 100 meter, med tiden 9,86 i finalen. Det var ny mesterskapsrekord, og den 3. raskeste gyldige tiden i historien på det tidspunktet.[8] Han deltok også på 4 x 100 meter, men USA fullførte ikke innledningsheatet. Dette mesterskapet var starten på Greenes flerårige dominans på 100 meter.

1998-99

Den 3. februar 1998 satte han verdensrekord på 60 meter innendørs under et stevne i Madrid med tiden 6,39 sekunder. Han vant både 100 meter og 4 x 100 meter i Goodwill Games i New York, og vant 100 og 200 meter i IAAF Grand Prix-stevnet Prefontaine Classic 31. mai med henholdsvis 9,79 og 19,88 sekunder.[4][9] I USA-mesterskapet i friidrett 1998 løp han på 9,84 med for mye medvind i innledningsheatet, og 9,96 i semifinalen med lovlig vind, men trakk seg fra finalen på grunn av kramper. Han gjennomførte 8 løp med gyldige vindforhold under 10 sekunder i 1998.

I USA-mesterskapet i friidrett innendørs 1999 kom han på 2.-plass på 60 meter, og i VM i friidrett innendørs 1999 vant han 60 meter med ny mesterskapsrekord: 6,42. Den 16. juni 1999 satte han ny verdensrekord på 100 meter under et stevne i Athen, og ble med det den første sprinteren i verden som innehadde verdensrekorden på 60 meter innendørs og 100 meter samtidig. Han forsvarte VM-tittelen sin på 100 meter i VM i friidrett 1999, der han vant tre gullmedaljer; han vant 100 meter på 9,80, 200 meter på 19,90 og deltok på USAs stafettlag som vant 4 x 100 meter på 37,59. Greene ble da den første mannlige utøveren som vant både 100 og 200 meter i samme VM. Han vant også 200 meter i USA-mesterskapet i friidrett utendørs 1999. Han avsluttet sesongen med 2.-plass på 200 meter i IAAF Grand Prix Final, bak brasilianske Claudinei da Silva.

2000-01

Greene vant 100 meter under USAs OL-uttak i 2000, og kom også til finalen på 200 meter, men skadet seg og fullførte ikke finalen. Han ble dermed tatt ut til sommer-OL 2000, der han løp 100 meter på 9,87, og fikk også gull på 4 x 100 meter stafett. Han vant fem av de syv løpene i Golden League 2000, og vant 100 meter sammenlagt.

Han vant 60 meter i USA-mesterskapet innendørs i 2001 og tangerte sin egen verdensrekord på 6,39 i semifinalen. Han vant også 100 meter i USA-mesterskapet utendørs. Han vant VM-gull på 100 meter for tredje gang på rad i VM i friidrett 2001, med tiden 9,82, til tross for at han skadet lårmuskelen noen meter før mål. Dette løpet var tidenes tredje raskeste. Skaden avsluttet 2001-sesongen for Greenes del, og han hadde også slitt med en kneskade denne sesongen. I Golden League 2001 vant han 100 meter i to av stevnene; Golden Gala og Meeting Gaz de France.

2002-03

Han deltok ikke i USA-mesterskapet innendørs 2002, men vant 100 meter i USA-mesterskapet utendørs dette året.[10] I 2002 mistet Greene verdensrekorden på 100 meter til landsmannen Tim Montgomery, som løp ett hundredels sekund fortere; 9,78 sekunder. Montgomery innrømmet senere dopingmisbruk slik at tiden og rekorden hans senere ble annulert. Greene vant to av stevnene i Golden League 2002.

Han deltok heller ikke i USA-mesterskapet innendørs 2003, og i USA-mesterskapet utendørs kvalifiserte han seg til finalen på 200 meter, men stilte ikke til start i finalen på grunn av et vondt kne. Han deltok på 100 meter i VM i friidrett 2003, men ble slått ut i semifinalen der han løp på 10,37.

2004-06

I USA-mesterskapet i friidrett innendørs 2004 løp han 60 meter på 6,61 i kvalifiseingsrunden, og ble kvalifisert til finalen, men løp ikke finalen.[11] Han vant 100 meter i USA-mesterskapet utendørs i juli, som også var OL-uttak, med tiden 9,91, foran Justin Gatlin og Shawn Crawford.[12] I Sommer-OL 2004 i Athen økte Greene medaljesamlingen med bronsemedalje på 100 meter med tiden 9,87, og sølv på 4 x 100 meter, der laget ble slått av Storbritannia med 0,01 sekunder.

Han deltok i USA-mesterskapet i friidrett utendørs 2005, og var nest raskest i både innledningsrunden (10,12) og semifinalen (10,01), men fullførte ikke i finalen fordi han skadet lårmuskelen igjen. Han vant Reebok Grand Prix dette året. I VM i friidrett 2005 deltok Greene på 4 x 100 meter, men USA brøt på grunn av feil i den første vekslingen.

I 2006 kom han på 3.-plass på 100 meter på stevnet Baie Mahault. Han fikk en liten fraktur i foten i Kansas Relays, og måtte avslutte sesongen på grunn av dette. I februar 2008 kunngjorde han på en pressekonferanse i at han avsluttet sin idrettskarriere på grunn av de skadene han hadde slitt med.[13] Han var da 33 år gammel, og varslet at han ønsket å fortsette på trenersiden innen friidrett.

Utnevnelser

[rediger | rediger kilde]
  • 1999, 2001, 2002 - ESPY Award i klassen for beste mannlige utøver
  • 1999 - BBC Overseas Sports Personality of the Year

Etter idrettskarrieren

[rediger | rediger kilde]

Han deltok i NBCs serie Identity i 2006, som en av de "ukjente".

Høsten 2008 deltok Greene i 7. sesong av Dancing with the Stars i USA, sammen med Cheryl Burke. Han var den niende av deltakerne som gikk ut av konkurransen, og endte på 5.-plass. Han har også deltatt i TV-serien Blind Date.

Greene har et månedlig program på Eurosport som heter Greene Light, der han møter ulike friidrettsstjerner.

Kuriosa

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ World Athletics Database, World Athletics utøver-ID 15044[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id greene-maurice, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ WXII12.com - Maurice Green to serve as NCHSAA President for 2015-16, besøkt 6. oktober 2015.
  4. ^ a b c USA Track and Fieød - Maurice Greene Arkivert 13. september 2015 hos Wayback Machine., besøkt 7. oktober 2015.
  5. ^ LA Times - Maurice Greene Takes the Fast Track Toward Notoriety : Track and field: Confident sprinter surprises many with his performances in 100 meters. He gets big test this week in U.S. outdoors., besøkt 7. oktober 2015.
  6. ^ IAAF - 5th IAAF World Indoor Championships > 60 Metres - men, besøkt 7. oktober 2015.
  7. ^ Track and Field News - History of US Nationals Results: 100 Meters - Men Arkivert 25. april 2014 hos Wayback Machine., besøkt 7. oktober 2015.
  8. ^ J. R. Mureika - Another Dash into the Record Books (wind: -2.1 m/s) Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine., besøkt 7. oktober 2015.
  9. ^ IAAF - Eugene will See Greene against Boldon as Michael Johnson returns
  10. ^ USA Track and Field - 2002 USA Indoor Track & Field Championships Arkivert 26. april 2017 hos Wayback Machine., besøkt 9. oktober 2015.
  11. ^ USA Track and Field - 2004 USA Indoor Track & Field Championships Arkivert 26. april 2017 hos Wayback Machine., besøkt 9. oktober 2015.
  12. ^ USA Track and Field - 2004 U.S. Olympic Team Trials - Track & Field Arkivert 18. juli 2016 hos Wayback Machine., besøkt 9. oktober 2015.
  13. ^ New York Times - Sprinter Maurice Greene announces retirement, besøkt 10. oktober 2015.
  14. ^ USA Today - Leg healed, Greene looks to shed 'Slow-Mo' label, besøkt 7. oktober 2015.
  15. ^ The Independent - Greene catches airport thief, besøkt 7. oktober 2015.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Maurice_Greene&oldid=24250093»