Markkakerlakk

Markkakerlakk
Nomenklatur
Ectobius lapponicus Linnaeus, 1758
Populærnavn
markkakerlakk[1]
Klassifikasjon
Rike		Dyr
Rekke		Leddyr
Klasse		Insekter
Orden		Kakerlakker
Familie		Blattellidae[2]
Økologi
Habitat:		på eng (mark) og i åpen skog.
Utbredelse:		- i hele Norge - Europa, men mangler helt i sør, i Estland, Irland og på Island - ? verden

Markkakerlakk (Ectobius lapponicus (Linnaeus, 1758)) er en kakerlakk som finnes over hele Norge. Den er en naturlig og frittlevende art; det vil si at den lever utendørs (ikke i hus). Markakerlakk regnes ikke som skadedyr. Den kan forekomme i hus, men da ved et uhell. Den trives best utendørs. Innendørs vil den ikke bli noe særlig stort problem ettersom den bruker lang tid på utvikling fra egg til voksen; vanligvis ett år.

Størrelsen som utvokst (imago) er omtrent 1 centimeter. Kakerlakkene har en karakteristisk flat og oval form. Munnen er bitende, antennene er trådformede, lange og tynne, uten utvidet klubbe i spissen.

Føttene er godt utviklet, leggene har flere tydelige torner eller stive børster, alle føtter (tarsi) har fem ledd.

Forbrystet er godt utviklet og rekker langt framover slik at hodet nesten kommer under brystskjoldet (pronotum). Bakkroppen (abdomen) har to lange haletråder (cerci) og hanner har enda et par utvekster (styli). Markkakerlakken har to par ganske lange vinger, med fjærformet, forgrenet ribbenett. De fremerste vingene er noe tykkere og de bakerste er fine gjennomskinnelig. Vingene brukes til korte flyturer.

Kjønnsorganene er skjulte hos begge kjønn, i sjuende bakkroppssegment hos hunnen og i det niende hos hannen.

I Norge er det kun denne arten som er frittlevende og kan leve ute i norsk natur. Kakerlakker er vanligvis nattaktive og gjemmer seg om dagen, men markkakerlakken er dagaktiv.

Føden er dødt organisk materiale, planter og mindre dyr.

Markkakerlakken har ufullstendig forvandling, og vekst skjer gjennom hudskifte i flere nymfestadier.

Hunnen utsondrer noen seksualferomoner (lukt), som hannen sporer opp. Paring skjer med spissen av bakkroppene rett mot hverandre. Hunnen bærer med seg (ruger) en kapsel (ootheca) med opptil 40 egg. Denne kapselen stikker litt ut av bakkroppen. Når tiden er inne, plasseres kapselen på et egnet sted.

Parasittvepsen Brachygaster minuta lever som parasitt på markkakerlakken og finnes på de samme stedene. Vepsen legger sine egg i eggkapslene til markkakerlakken. Den angripes også som voksen av gravevepsen kakerlakkgraver Dolichurus corniculus som har en svært spesialisert måte å gjøre den til mat for ungene sine.

Fem andre, innførte kakerlakkarter finnes i Norge mer eller mindre hele tiden. Disse er avhengige av et gunstig sted å leve. De klarer seg ikke utendørs gjennom vinteren. Disse artene kommer til Norge ved at de blir med hjem fra feriereiser eller følger med importerte matvarer eller andre varer.

• Ekte insekter (Ectognatha)
  • Dicondylia
    • Vingede insekter (Pterygota)
      • Neoptera («nyvinger»)
        • Dictyoptera
          • Termitter (Isoptera)
          • Knelere (Mantodea)
          • Kakerlakker (Blattodea)
            • Familien Blattellidae^[2]
              • Markkakerlakk, Ectobius lapponica (Linnaeus, 1758).

• (en) markkakerlakk i Encyclopedia of Life
• (en) markkakerlakk i Global Biodiversity Information Facility
• (no) markkakerlakk hos Artsdatabanken
• (sv) markkakerlakk hos Dyntaxa
• (en) markkakerlakk hos Fauna Europaea
• (en) markkakerlakk hos ITIS
• (en) markkakerlakk hos NCBI
• (en) Kategori:Ectobius lapponicus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• (en) Ectobius lapponicus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Ectobius lapponicus – detaljert informasjon på Wikispecies