Maramureș

Maramureș (rumensk: Maramureș; tysk: Maramuresch; ukrainsk: Мармарощина – Marmarosjtsjyna; ungarsk: Máramaros) er en geografisk, historisk og kulturell region som ligger innenfor territoriet til Romania og Ukraina.

Den sørlige delen av Maramureș tilhører Romania, som utgjør den nordøstlige delen av fylket Maramureș, og den nordlige delen, Nord-Maramureș, ligger øst i oblasten Zakarpatska i Ukraina (rajonene Khust, Rakhiv og Tjatsjiv).

De største byene i regionen er Sighetu Marmației i Romania og Khust i Ukraina.

Maramureș er en avsidesliggende region med store skoger og fjellområder. Landbruket i Maramureș har bevart sin tradisjonelle karakter, da det unngikk den kollektiviseringen som foregikk ellers i Romania i kommunistperioden.

Rumensk Maramureș er særlig kjent for de åtte trekirkene i ulike landsbyer. Disse er unike i forhold til utforming og ornamentering, og er oppført på UNESCOs verdensarvliste.^[1]

Maramureș representerer en av de største depresjonene i Karpatene, og dekker et areal på ca 10 000 km². Regionen består av Maramureș-depresjonen som ligger i øvre del av Tisza-vassdraget, samt skråningene til de omkringliggende karpatiske fjellene: Munții Oaș, Munții Gutâi, Munții Țibleș og Rodnafjellene i vest og sør, samt Maramureșfjellene og Skogkarpatene i øst og nord. Ved Khust dreneres regionen via Tisza gjennom en smal gjennombruddsdal, Khust-porten, mot sørvest.

Flere av Tiszas sideelver flyter gjennom området: fra den sørlige, rumenske siden er de største elvene Iza og Vișeu. Fra den nordlige, ukrainske siden kommer Rika, Tereblja og Teresva.

Maramureș' utstrekning er omtrent 150 kilometer mellom Khust og Prisloppasset, og bredden på denne nord-sør-aksen er opptil 80 kilometer.

De viktigste fjellovergangene som forbinder Maramureș med naboregionene er høytliggende, og tidligere var de knapt farbare om vinteren. Prisloppasset (1 416 m) forbinder regionen i øst med Bukovina, Dealul Ștefăniței (1 254 m) i sør mot Transilvania, Pinteapasset (987 m) mot Baia Mare og Fărgău (587 m) i vest mot regionen Țara Oașului, mens Frasinipasset (931 m) knytter regionen til Galicja i nord.

Fjellene rundt Maramureș-depresjonen okkuperer mer enn halvparten av regionen. Noen få topper når over 2 000 moh.

De skogkledde fjellene er hjem for mange arter av planter, for eksempel barlind, lerk, sembrafuru, edelweiss; og dyr, som gaupe, gemse, alpemurmeldyr, kongeørn og storfugl.

Den siste visenten i dagens Romania-territorium, et symbol på Maramureș, ble jaktet til utryddelse i 1852. Lostriţa, en lokal variant av laks, finnes fortsatt i fjellelvene.

Flere verneområder er opprettet i Maramureș. Rodnafjellene nasjonalpark ble opprettet i 1990, Maramureșfjellene naturpark i 2004. Det finnes også mange andre grotter, kløfter, klippeformasjoner og innsjøer som er offisielt beskyttede områder.

I oldtiden var Maramureș befolket av keltere, dakere, sarmatere og germanere. I det første århundret e.Kr. ble området del av oldtidsriket Dakia. Maramureș' isolerte beliggenhet gjorde at det forble et uavhengig territorium etter at Romerriket tok opp i seg Dakia for nesten 2 000 år siden. I den tidlige middelalder ble det styrt av hunere, gepider, avarer, hvite kroater og Kievriket.

Flere århundrer senere falt det inn under ungarsk styre. Navnet Máramaros dukker først opp i et ungarsk dokument fra 1199.^[2]. Fra slutten av 1600-tallet ble det integrert i Habsburgmonarkiet.

Etter oppløsningen av monarkiet Østerrike-Ungarn i 1918 tilfalt Nord-Maramureș Tsjekkoslovakia, mens den sørlige delen ble, og har forblitt, rumensk. I 1945 ble Nord-Maramureș overført til Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk, dagens Ukraina.

• Offisielt nettsted
• (en) Maramureș – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Maramureş – galleri av bilder, video eller lyd på Commons