Hopp til innhold

M2 Browning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
M2 Browning
M2 på et minejaktfartøy
Basisdata
OpphavslandUSAs flagg USA
TypeMaskingevær
Produsent(er)General Dynamics
U.S. Ordnance
Fabrique Nationale
Innført1921
Tekniske data
Kamring12,7 × 99 mm NATO
MekanismeLuftkjølt
Skuddtakt450–635 (M2HB)[1][2]
750–850 (AN/M2)
1,200 (AN/M3) skudd/min
Vekt38
Lengde1650
MagasinkapasitetBeltematet

M2 Browning er en mitraljøse (på trefot eller fastmontering) kamret for 12,7 x 99 mm NATO.

Design og utvikling

[rediger | rediger kilde]

Den ble designet i 1918 av John Moses Browning. Bakgrunnen for designet var maskingeværet Browning M1919, men M2 bruker et større kaliber (12.7 mm kontra 7.62 mm) og har lavere skuddtakt, 485–635 skudd i minuttet.[1][2] M2 er luftkjølt og bruker et løp med stor overflate for å kjøle ned våpenet under skyting, noe som gir våpenet en vekt på 55 kilo.

M2 kom i det amerikanske forsvaret i 1920-årene og ble standard tungt maskingevær for USA og Storbritannia under andre verdenskrig.

AN/M2 for fly

[rediger | rediger kilde]

En egen versjon, Browing AN/M2 ble utviklet for bruk i fly. Denne hadde en skuddtakt på 750-850 skudd i minuttet, og ble benyttet i blant andre P-51 Mustang og senere utgaver av Supermarine Spitfire. I mangel av en egnet maskinkanon (se Hispano 20 mm maskinkanon) ble M2 benyttet som bevæpning for fly til og med Koreakrigen.

Etterkrigstiden

[rediger | rediger kilde]

Etter krigen var det store mengder M2-maskingevær tilgjengelig, og den ble tatt i bruk som tungt maskingevær av mange Nato-land og andre nasjoner med tilknytning til USA. M2-maskingevær er slitesterke og velbygde og mange av de som tjenestegjør i hærer verden over ble bygget under andre verdenskrig.

M2 Browning er i tjeneste i Norges forsvar som 12,7 mm mitraljøse HPS, og har vært i bruk siden 1940-årene.[3]

I 2019 opplyste Forsvarsmateriell at de har inngått en sjuårig rammeavtale med U.S. Ordnance for kjøp av nye mitraljøser, der første avrop er på tusen våpen. Totalt kan det bli behov for rundt 1 300 våpen. Det er også inngått en 15-årig avtale om reservedeler, verktøy og lignende.

De nye mitraljøsene vil få betegnelsen M2A2N. En av forskjellene på nye og gamle våpen er at de gamle skyter med åpent sluttstykke. Det vil si at sluttstykket automatisk hektes opp i bakre stilling når avtrekkeren slippes. Hensikten er å unngå at en skarp patron blir liggende i et varmt kammer, noe som kan skje dersom det er skutt mye. I verste fall kan sprengstoffet i prosjektilet omsettes eller kruttet antennes, og man får det som gjerne kalles «cook-off».

Dette vil man unngå på de nye våpnene med drilling og nye ildhåndgrep. Da tar man et ladegrep dersom man vet at det ikke skal skytes mer på en stund.

En annen forskjell er flammedemperen som avgir betydelig mindre lysglimt. Redusert signatur betyr redusert risiko for å stikke seg ut som et mål fienden vil prioritere å angripe.

Utskiftingen av våpen var planlagt til 2020.[4][trenger oppdatering]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b FN Herstal: FN M2HB-QCB
  2. ^ a b Dunlap, Roy F., Ordnance Went Up Front, Samworth Press (1948), s. 310–311
  3. ^ Per Erlien Dalløkken (10. mars 2018). «De eldste er fra 1940: Nå skal Forsvaret kjøpe nye «tolvsju»». Teknisk ukeblad. Arkivert fra originalen 19. juli 2018. Besøkt 13. mai 2022. 
  4. ^ Per Erlien Dalløkken (19. februar 2019). «Forsvaret skal få tusen nye mitraljøser i løpet av kun ett år». Teknisk ukeblad. Arkivert fra originalen 19. mai 2021. Besøkt 13. mai 2022. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]