Hopp til innhold

Luca Badoer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Luca Badoer
Født25. jan. 1971Rediger på Wikidata (53 år)
Montebelluna
BeskjeftigelseRacerbilfører, Formel 1-fører Rediger på Wikidata
NasjonalitetItalia
UtmerkelserOffiser av Republikken Italias fortjenstorden (2002)
Formel 1-karriere
Sesonger1993, 1995-1996, 1999, 2009
KonstruktørerScuderia Italia, Minardi, Forti, Ferrari
Løp58 (50 starter)
Seiere0
Pallplasseringer0
Pole positions0
Raskeste runder0
Poeng0
DebutSør-Afrikas Grand Prix 1993
Siste løpBelgias Grand Prix 2009
Plassering 200925.-plass

Luca Badoer (født 25. januar 1971 i Montebelluna, Veneto) er en italiensk Formel 1-fører. Han har kjørt for Scuderia Italia, Minardi, Forti Corse og Ferrari, hvor han i mange år også har vært testfører. I 2009 erstattet han den skadde Felipe Massa som sjåfør for Ferrari i to løp.

Tidlig karriere

[rediger | rediger kilde]

Før han begynte med Formel 1, fulgte han den tradisjonelle ruten med å kjøre go-cart, der han ble italiensk mester. Han slo Alex Zanardi i den siste runden av Formel 3 mesterskapet i 1990. Året etter vant han fire race på rad, men ble diskvalifisert etter misforhold med hans dekk. I 1992 fikk han kjøre Formel 300 mesterskapet for Crypton Engineering, og endte som vinner.

Scuderia Italia/Minardi

[rediger | rediger kilde]

Han debuterte i Formel 1 i 1993, men ble plaget av Scuderia Italia sine dårlige Lola chassis, som, trass i Ferrari-motorer, var de langsomste bilene i mesterskapet i forbindelse med kvalifisering. Han slo jevnlig sin lagkamerat Michele Alboreto, men fikk ikke bli med videre da Scuderia Italia slo seg sammen med Minardi før 1994-sesongen.

Han fortsatte som testsjåfør, og tok over i 1995 da Alboreto sluttet. I det fattige laget ble hans beste resultater åttendeplasser i Canada og Ungarn, samt en niendeplass i Japan.

Forti Corse

[rediger | rediger kilde]

I sesongen_1996 skiftet han til Forti Corse, der han kun klarte å kvalifisere seg for seks av ti løp som laget var med it. Laget ble lagt ned etter Storbritannias Grand Prix det året.

Han returnerte til Formel 1 i 1999 hos sitt gamle Minardi-lag. I juli den sesongen, brakk Ferraris hovedsjåfør Michael Schumacher beinet i en ulykke under Storbritannias Grand Prix det året på Silverstone. Som Ferraris testsjåfør, forventet Badoer å få kjøre Ferrarien under Schumachers fravær, men laget bestemte seg for å sette inn Mika Salo i stedet, noe som utløste kritikk fra tidligere Ferrari-sjåfør Jean Alesi.

Badoer holder den tvilsomme rekorden av å være den sjåføren som har fullført flest Grands Prix (48) uten å få et eneste poeng. Han oppnådde det nesten i Europas Grand Prix da et sterkt løp førte Badoer helt opp på en fjerdeplass med bare 13 runder igjen, da girboksen til Minardien gikk i stykker, og fjernsynskameraer viste Badoer gråtende ved siden av sin ødelagte Minardi.

Badoer tester for FerrariCircuit de Catalunya-banen i 2008.

Da han ikke klarte å få seg plass som sjåfør etter 1999, ble Badoer en fast test-sjåfør for Ferrari. Han har kjørt tusenvis av kilometere på banene Mugello og Fiorano hvert år, og er trolig den italieneren som har kjørt flest kilometer i en Ferrari F1.

Under åpningsseremonien til Vinter-OL 2006 i Torino, Italia, demonstrerte Badoer et av lagets 2005-biler i sentrum av stadion, der han ruset motoren, og kjørte flere sirkler, noe som skapte store skyer med dekkrøyk, og etterlot et stort svart merke på den hvite plattformen. Hendelsen ble sett av millioner av fjernsynsseere over hele verden.

Den 11. august 2009 ble det bekreftet at han vil returnere til Formel 1 etter neste 10 år, for å erstatte den skadde Felipe Massa i Europas Grand Prix i Valencia. Han vil erstatte Massa, da en skade forhindret førstevalget som erstatter, Michael Schumacher fra å kjøre.[1][2]

I kvalifiseringen til Europas Grand Prix endte han helt bakerst i startgriden på en 20.-plass, og fullførte løpet på 17. etter en snurring og en gjennomkjøringsstraff for å ha krysset linjen på vei ut etter det første depotstoppet sitt.

Resultater

[rediger | rediger kilde]

Fullstendige Formel 1-resultater

[rediger | rediger kilde]

(Forklaring) (resultater i uthevet skrift indikerer pole position, resultater i kursiv indikerer raskeste runde)

År Team Chassis Motor 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 Plass Poeng
1993 Lola
BMS Scuderia Italia
Lola
T93/30
Ferrari
040 3,5 V12
RSA
Ret
BRA
12
EUR
DNQ
SMR
7
ESP
Ret
MON
Ret
CAN
15
FRA
Ret
GBR
Ret
GER
Ret
HUN
Ret
BEL
13
ITA
10
POR
14
JPN
 
AUS
 
NC 0
1995 Minardi
Scuderia Italia
Minardi
M195
Ford
EDM 3,0 V8
BRA
Ret
ARG
DNS
SMR
14
ESP
Ret
MON
Ret
CAN
8
FRA
13
GBR
10
GER
Ret
HUN
8
BEL
Ret
ITA
Ret
POR
14
EUR
11
PAC
15
JPN
9
AUS
DNS
23. 0
1996 Forti
Grand Prix
Forti
FG01B
Ford
ECA Zetec-R 3,0 V10
AUS
DNQ
BRA
11
ARG
Ret
EUR
DNQ
NC 0
Forti
FG03
SMR
10
MON
Ret
ESP
DNQ
CAN
Ret
FRA
Ret
GBR
DNQ
GER
 
HUN
 
BEL
 
ITA
 
POR
 
JPN
 
1999 Fondmetal
Minardi Ford
Minardi
M01
Ford
VJM1/2 Zetec-R V10
AUS
Ret
BRA
 
SMR
8
MON
Ret
ESP
Ret
CAN
10
FRA
10
GBR
Ret
AUT
13
GER
10
HUN
14
BEL
Ret
ITA
Ret
EUR
Ret
MAL
Ret
JPN
Ret
23. 0
2009 Scuderia Ferrari
Marlboro
Ferrari
F60
Ferrari
056 2,4 V8
AUS
 
MAL
 
CHN
 
BHR
 
ESP
 
MON
 
TUR
 
GBR
 
GER
 
HUN
 
EUR
17
BEL
14
ITA
 
SIN
 
JPN
 
BRA
 
ABU
 
25. 0

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ (no) «Schumacher: - Jeg gjør comeback!». VG. 29. juli 2009. Besøkt 16. august 2009. 
  2. ^ (no) «Schumacher dropper comeback». Nettavisen. 11. august 2009. Besøkt 12. august 2009. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata