Hopp til innhold

Los Pepes

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Los Pepes (kortform fra spansk: «Perseguidos por Pablo Escobar»(norsk oversettelse: «Forfulgt av Pablo Escobar»)), var en colombiansk dødsskvadron som ble etablert i 1993 for å ta livet av Pablo Escobar.[1] Gruppen drev væpnet krig i mindre skala mot Medellin-kartellet tidlig på 1990-tallet, og innstilte sin virksomhet i 1993 som følge av dødsfallet til Escobar.

Forbindelser til Cali-kartellet

[rediger | rediger kilde]

Ifølge den amerikanske tankesmien Institute for Policy Studies (IPS) var Los Pepes delvis finansiert av Cali-kartellet, som var Escobars rivaler.[1]

Forbindelser til myndighetene

[rediger | rediger kilde]

Los Pepes skal ifølge noen kilder ha hatt bånd til tjenestemenn i det colombianske politiet (CNP), spesielt til en spesialenhet som ble kalt «Bloque de Búsqueda»[2] (norsk: «Ettersøkelseskontingenten», som de utvekslet opplysninger med for å få gjennomført sine aksjoner mot Escobar. Ifølge dokumenter som ble offentliggjort av USAs Central Intelligence Agency (CIA) i 2008, uttalte den colombianske politidirektøren Miguel Antonio Gómez Padilla at «han hadde bedt en høytstående etterretningsoffiser i CNP om å holde kontakt med Fidel Castaño, den paramilitære lederen av Los Pepes, med det formål å innhente etterretning».[3]

Etterspill

[rediger | rediger kilde]

Etter at Escobar ble skutt og drept i trefninger med Bloque de Búsqueda i 1993, ble flere av Los Pepes' ledere etter en tid ledere av en nasjonal paramilitær allianse i Colombia. Denne alliansen kalles på spansk Autodefensas Unidas Colombianas (AUU), på engelsk United Self-Defense Forces of Colombia, og er en paramilitær organisasjon som ble dannet for å bekjempe ikke bare Medellin-kartellet, men også den marxistiske geriljagruppen Colombias revolusjonære væpnede styrker (FARC). Castaño-brødrene (Carlos (1965–2004), Vicente og Fidel, som forsvant i 1994) grunnla flere paramilitære grupper, og var drivkraften bak opprettelsen av AUU.

Et annet medlem av Los Pepes, Diego Murillo Bejarano, også kalt "Don Berna", ble til slutt ble generalinspektør for AUU. Han ble også en sentral narkotikasmugler tilknyttet en gruppering av Medellin-kartellet som på engelsk kalles «The Office of Envigado».

Institute for Policy Studies forsøker å kartlegge hvilken forbindelse CIA og DEA hadde til Los Pepes. Instituttet har reist søksmål mot CIA med hjemmel i Freedom of Information Act. Søksmålet har ført til avgradering av tusenvis av dokumenter fra CIA og andre amerikanske myndigheter, herunder Utenriksdepartementet, Drug Enforcement Administration (DEA), Defense Intelligence Agency og Kystvakten. Disse dokumentene har blitt publisert på nettstedet «Pepes Project».[1][4]

Om Los Pepes

[rediger | rediger kilde]

Bokutgivelse

[rediger | rediger kilde]

I sin bok Killing Pablo belyser forfatteren Mark Bowden noe av virksomheten til Los Pepes, og beskriver noen av de former for samarbeid og støtte som gruppen angivelig har mottatt fra medlemmer av det colombianske politiet.

Fjernsynsserie

[rediger | rediger kilde]

I Netflix' tv-serie Narcos er virksomheten til Los Pepes omhandlet i sesong 2 og 3.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c «Pepes Project | Institute for Policy Studies Investigation of Los Pepes and FOIA Suit Against the CIA». pepes.exposed (på engelsk). Arkivert fra originalen 18. september 2017. Besøkt 18. november 2018. 
  2. ^ «Guerra sin cuartel : Colombia y el derecho internacional humanitario». www.hrw.org (på spansk). Human Rights Watch. 1998. Besøkt 18. november 2018. «El 3 de diciembre de 1997, el gobierno dictó el Decreto 2895, por el que se creaban Bloques de Búsqueda para investigar y capturar a líderes paramilitares. Los Bloques de Búsqueda están la mando del Ministro de la Defensa.» 
  3. ^ «Paramilitaries and the United States: "Unraveling the Pepes Tangled Web"». nsarchive2.gwu.edu. The National Security Archive. 17. februar 2008. Besøkt 18. november 2018. 
  4. ^ «Cuál fue la relación de la DEA y la CIA con Los Pepes?.». www.derechos.org (på spansk). Equipo Nizkor. 4. juni 2006. Besøkt 18. november 2018. 
Autoritetsdata