Loppesirkus

De første nedtegnelsene om loppeopptredener er av urmakere som ville demonstrere sin metallkunst og håndverksdyktighet. Engelskmannen Mark Scalot skal ha laget en lås og ei lenke i 1578 som ble festet til ei loppe. Forestillinger med lopper ble første gang annonsert i England i 1833 og ble en vanlig sideshow-attraksjon i fornøyelsesparker og liknende fram til 1930. Enkelte loppesirkuser fortsatte i små etablissementer i USA inntil sist på 1960-tallet. Loppesirkuset ved Belle Vue amusement park i Manschester i England holdt åpent i 1970. Nordens siste loppesirkus, Willy og Else Torps Loppe Cirkus, var i Tivoli i København fra 1952 til 1965. I Sentral-Europa finnes det ytterst få loppesirkus igjen, deriblant ett som siden 1948 har blitt framvist under den tradisjonelle tyske oktoberfesten i München.

Loppene som benyttes i loppesirkus, er menneskelopper (Pulex irritans). De har kraftige bakbein som gjør dem i stand til å hoppe, løfte, kaste eller bevege gjenstander som er langt større enn dem selv og dermed synlige for publikum. I løpet av de få månedene loppene lever, skal de vokse til og få trening før de etter noen få uker eller måneder kan opptre. Menneskelopper er ikke funnet i Norge i nyere tid.

Loppesirkus har flere ganger vært motiv i vitsetegninger og humoristiske tegnefilmer.