Lirype
| Lirype | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Lagopus lagopus Linnaeus, 1758 | |||
| Populærnavn | |||
| lirype[1] (skogsrype) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Hønsefugler | ||
| Familie | Fasanfamilien | ||
| Tribus | Skoghøns | ||
| Slekt | Lagopus | ||
| Miljøvern | |||
| Norsk rødliste: | |||
 LC —
Livskraftig | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | hovedsakelig bjørkeskog og tundra | ||
| Utbredelse: | Holarktis | ||
 | |||
Lirype (Lagopus lagopus), også kalt skogsrype, er en art i fasanfamilien (Phasianidae), der de inngår i gruppen skoghøns (Tetraonini) og slekten ryper (Lagopus). Hele 20 underarter aksepteres, og nominatformen (L. l. lagopus) hekker i Skandinavia, Finland og europeisk Russland. I tillegg hekker L. l. variegata på noen øyer utenfor Trøndelag.[3] Det finnes dessuten et ukjent antall økotyper.
Status for lirype ble i Norsk rødliste for arter 2015 oppskalert til nær truet,[2] men i nye Norsk rødliste for arter 2021 har arten blitt nedskalert til livskraftig igjen, slik den ble klassifisert før 2015.[2]
Taksonomi
[rediger | rediger kilde]Underarten (L. l. variegatus) som finnes på Smøla skiller seg fra fastlandslirypene ved at den ikke blir helt hvit om vinteren. Denne har tradisjonelt vært skilt ut som egen underart sammen med bestandene på de andre store øyene i Midt-Norge. Nyere undersøkelser tyder på at rypene på Smøla har fjernere slektskap med rypene på Hitra og Frøya enn med fastlandsrypene, og må derfor må betraktes som distinkt lokal økotype eller variant.[4] Også skotsk rype (L. l. scoticus) regnes nå som en egen underart av lirype, men den har tidligere også blitt regnet som en selvstendig art.
Beskrivelse
[rediger | rediger kilde]Høne og stegg (hannfuglen) er om lag jevnstore. Voksne fugler veier 500-600 gram og har ei lengde på 40 cm. De har brunspragla fjærdrakt. Steggen har en mørkere rødbrun farge på brystet og halsen. Halefjæra er svarte, men dekkfjæra over disse har samme vernefarge som ryggen. Vingene, buken og føttene er kvite. Om vinteren har fuglen kvit drakt, men halefjæra og nebbet er fortsatt svart.
Lirype kan forveksles med fjellrype, men skiller seg fra denne på kraftigere kroppsbygning og tjukkere nebb (ved rota 12–14 mm høyt, bare 8–9 med fjellrypa), videre på sommerdrakta er det en mer rød-brun farge, lirypa har annerledes låt og annerledes tilholdssted. Vinterdrakta er snøkvit med svart stjert.
Vårdrakta til hannen er fullt utvikla i mai: det mørke kanstanjebrune på hodet og halsregion tegner seg skarpt mot den ellers snøkvite kroppen. I øynene er det blodfylte kammer. I sommerdrakt er kjønna omtrent like, de er brun-svart-kvit-spraglete med kvite vinger og svart stjert. Høstdrakta ligner sommerdrakta. Ungfuglen ligner de voksne i sommerdrakta.
Inndeling
[rediger | rediger kilde]Inndelingen følger Birds of the Wold og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020).[5] Norske navn på arter og grupper følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[6][7] Navn på arter og grupper i parentes er ikke offisielle, men kun midlertidige beskrivelser i påvente av en offisiell beskrivelse.
- Galliformes, hønsefugler
- Megapodiidae, ovnhønsfamilien
- Cracidae, hokkofamilien
- Numididae, perlehønsfamilien
- Odontophoridae, tannvaktelfamilien
- Phasianidae, fasanfamilien
- Rollulinae, (jungelrapphøns eller jungelrapphøner)
- Phasianinae, (fasaner og høns)
- Pavonini
- Polyplectronini
- Coturnicini
- Gallini, (frankoliner og høns)
- Lophophorini
- Phasianini
- Tetraonini, skoghøns, (10 slekter, 25 arter)
- Perdix, rapphøner, (3 arter)
- Meleagris, kalkuner, (2 arter)
- Bonasa (1 art)
- Tetrastes, jerper, (2 arter)
- Lagopus, ryper, (3 arter)
- L. lagopus, lirype
- L. l. hibernica, Irland og Vest-Skottland (Ytre Hebridene)
- L. l. scotica, Storbritannia
- L. l. variegata, øyer utenfor Trøndelag
- L. l. lagopus (nominatformen), Skandinavia, Finland og europeisk Russland
- L. l. rossica, Baltikum og det sentrale Russland øst til Kama
- L. l. birulai, Nysibirøyene
- L. l. koreni, Sibir fra Ural og Jamalhalvøya østover til Stillehavet og sørover til Tomsk, Krasnojarsk, Jakutsk og kysten av Okhotskhavet
- L. l. maior,
- L. l. brevirostris,
- L. l. kozlowae,
- L. l. sserebrowsky,
- L. l. kamtschatkensis,
- L. l. okadai,
- L. l. muriei,
- L. l. alexandrae,
- L. l. alascensis,
- L. l. leucoptera,
- L. l. alba,
- L. l. ungavus,
- L. l. alleni,
- L. muta, fjellrype
- L. leucura, hvithalerype
- L. lagopus, lirype
- Dendragapus (2 arter)
- Falcipennis (3 arter)
- Tetrao, storfugler, (2 arter)
- Lyrurus, orrfugler, (2 arter)
- Centrocercus (2 arter)
- Tympanuchus (3 arter)
Atferd
[rediger | rediger kilde]
Rypene holder seg i kull om høsten. Utover senhøsten og vinteren går de i større flokker. I snøvær, kuldeperioder og dårlig vær, graver de seg ned i snøen.
Lirypa eter nesten utelukkende bjørkeskudd, som det finnes mest av i deres habitat; kratt og klynger med fjellbjørk. Det er stilken til knoppen lirypa eter, selve knoppene blir kastet unna.
Sent på sommeren og tidlig på høsten trykker rypa veldig godt. Det vil si at den ikke er lett å få på vingene på grunn av kullene og reirene. Rypa vil ofte leke skadd for å lure vekk predatorer og jegere til en annen plass enn redet, og så lette og fly tilbake igjen. Senere på året blir rypa lettere på vingene, da kyllingene er blitt voksne nok til å kunne bli med i flukten.
Forplanting
[rediger | rediger kilde]
Lirypa er monogam og begge partene tar del i oppføinga av kyllingene. Høna legger 8–12 egg i mai/juni. Disse har ei rugetid på om lag 20–21 dager. Hannen hevder parringsrevir.
Reiret er som regel skjult i kratt, og en fordypning i bakken fôrest oftest med gammelt gras og løv. Som regel legger hunnen 8–12 egg i mai–juni. Hunnen ruger 20–21 døgn eller holder seg i nærheten. Ungene kan fly litt allerede når de er 8–9 dager gamle.
Utbredelse
[rediger | rediger kilde]Lirypa fins i bjørke-, og vierskog, men også på tundraen i Eurasia, Alaska og Canada. I Norge fins lirypa over hele landet og holder seg i vierbeltet og det øvre bjørkeområdet.
Jakt
[rediger | rediger kilde]Ryper er de mest yndede jaktobjektene i Norge, men det årlige utbyttet har blitt redusert fra over en halv million i jaktåret 1999/2000 til 164 000 i 2009/2010. Om lag 2/3 av individene som blir felt i Norge er lirype, resten fjellrype.[8]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 5. mars 2022. Besøkt 5. mars 2022.
- ^ a b c Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R, Stokke BG og Strøm H (2021, 24. november). Fugler: Vurdering av lirype Lagopus lagopus for Norge. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/31755
- ^ Knox, A.G. & Parkin, D.T. (1993) Taxonomic status of Red Grouse. Brit. Birds 86(2): 92.
- ^ Quintela, M., Berlin, S., Wang Biao & Höglund, J. (2010) Genetic diversity and differentiation among Lagopus lagopus populations in Scandinavia and Scotland: evolutionary significant units confirmed by SNP markers. Mol. Ecol. 19(12): 2380–2393.
- ^ Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Pheasants, Grouse, and Allies (Phasianidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.phasia1.01
- ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
- ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
- ^ Jaktstatistikk (PDF) fra Statistisk sentralbyrå
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) lirype i Global Biodiversity Information Facility
- (no) lirype hos Artsdatabanken
- (sv) lirype hos Dyntaxa
- (en) lirype hos Fauna Europaea
- (en) lirype hos Fossilworks
- (en) lirype hos ITIS
- (en) lirype hos NCBI
- (en) Kategori:Lagopus lagopus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Lagopus lagopus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Lagopus lagopus – detaljert informasjon på Wikispecies
- Fakta om lirype
