Lillelord

Lillelord er en roman av den norske forfatteren Johan Borgen, utgitt i 1955 og regnet som Borgens hovedverk. Romanen følger hovedpersonens oppvekst i et borgerlig hjem på begynnelsen av 1900-tallet, før sosialismens og kommunismens storhetstid. Foruten denne brytningen mellom samfunnssystemene, skildres hovedpersonens forhold til sin manglende farsfigur, hans forhold til rett og galt, erotikk, og samfunnets falskhet og overfladiskhet. Mest av alt søker hovedpersonen sin egen identitet og søker å forme den og skjerme den fra omgivelsene.

Lillelord er den første boken i trilogien som også omfatter De mørke kilder og Vi har ham nå, utgitt i 1956 og 1957.

Tittelen Lillelord stammer antakelig fra et begrep hentet fra engelsk og som betegner en bortskjemt og sorgløst privilegert ung person som selvsikkert tar sin velstand for gitt. Begrepet stammer fra Frances Hodgson Burnetts roman Lille Lord Fauntleroy fra 1885 (selv om Burnetts romanfigur ikke har disse trekkene). Begrepet lillelord ble, på den tid Borgens romanfigur levde, brukt av foreldregenerasjonen som kjælenavn på sine unge håpefulle. Begrepet har siden fått en negativ lading. Begrepet brukes fremdeles i engelsk, men brukes nå oftest nedsettende om bortskjemte barn. I Borgens roman bruker moren, onkler og tanter lillelord som kjælenavn på hovedpersonen.

Johan Borgen vant kritikerprisen for Lillelord i 1955.

• Ole Robert Sunde (19. mars 2016). «For åpen scene». Klassekampen Bokmagasinet, s. 4-5

• Utgaven fra 1991 | 1995 | 1999 hos Nasjonalbiblioteket.