Liangzhukulturen
Liangzhukulturen (kinesisk: 良渚文化, pinyin: Liángzhǔ wénhuà) fra 3400 f.Kr. til 2250 f.Kr. var den siste neolittiske jadekultur i Yangtzeflodens delta i Kina.
Kulturens innflytelsessfære strakk seg fra rundt Taisjøen nordover til Nanjing og langs Yangtze, østover til Shanghai og havet, og sør til dagens Hangzhou.
Kulturen hadde en svært lagdelt struktur, der gjenstander av jade, silke, elfenben og lakk utelukkende er å finne i elitens graver, mens keramikk ble lagt i de fattiges graver. Kulturen har navn fra funnstedet Liangzhu i fylket Yuhang i provinsen Zhejiang, som ble utgravd første gang av Shi Xingeng i 1936.
Særtrekk og oldsaksfunn
[rediger | rediger kilde]Kulturen hadde et avansert jordbruk, med irrigasjon, rismarker i kunstig anlagte overflommingsfelter, og akvakultur. Husene stod ofte på påler i elver eller langs elvebreddene.
De typiske jadearbeidene fra denne kulturen er nøye utarbeidede, store, rituelle objekter, ofte med innrisset taotiemotiv. Mest typiske for denne kulturen er dens cong-sylindere. Den største cong funnet veiet 3,5 kg. Bi (runde plater) og Yueøkser (seremonielle økser) er også blant funnene. Jadependanter fra kulturen har avbildninger av småfugler, duer og fisker. Mange jadegjenstander fra Liangzhoukulturen hadde et melkehvitt, beinaktig aspekt på grunn av steintypen tremolitt og påvirkningen av vannbaserte væsker i gravfeltene, selv om man også har funnet jader laget av actinolitt eller serpentin.
Et neolittisk alter fra Liangzhukulturen, utgravd i Yaoshan i Zhejiang, viser at de religiøse konstruksjonene var svært forseggjorte.[1] Et nytt funn av rester av gamle bymurer ble offentliggjort av Zhejiangs provinsregjering den 27. november 2007. Det ble konkludert at funnstedet må ha vært Liangzhourikets hovedstad. Dette riket strakk seg på det meste helt nord til Shandong. Liangzhukulturmuseet ble ferdig og åpnet i 2008. Stedet ligger 17,5 kilometer nordvest for det nordøstlige hjørnet av Vestsjøen i Hangzhou.
I tillegg til de ovennevnte funnstedene har det blitt gjort særlig betydningsfulle funn fra denne kulturen i Fanshan, Sidun, Mojiaoshan og Huiguanshan.[2]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Xujie, Lui (2002). Chinese Architecture -- The Origins of Chinese Architecture (English Ed. utg.). Yale University Press. s. 16. ISBN 0-300-09559-7.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 28. juni 2008. Besøkt 12. september 2009.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Allan, Sarah (red.): The Formation of Chinese Civilization: An Archaeological Perspective, ISBN 0-300-09382-9
- Zhou Ying: The Dawn of the Oriental Civilization: Liangzhu site and Liangzhu culture, ISBN 978-7-5085-1058-3, China Intercontinental Press, Beijing, 2007 (på både kinesisk og engelsk).