Lambdabaryon

Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)

Et lambdabaryon (Λ), er et baryon som består av en opp-, en ned-, og en tyngre kvark. Denne partikkelen ble oppdaget i 1947, da et proton kolliderte med en atomkjerne, og dannet en partikkel med mye lengre levetid enn forventet (10⁻¹⁰ sek, istedenfor 10⁻²³ sek). Dette kom av en egenskap som ble gitt navnet særhet. Dette skulle senere bli opphavet til navnet til særkvarken, som var skyld i den effekten som ble påvist i 1947. Det finnes to typer lambdapartikler som begge har 1/2-spinn:

• Lambda null (Λ⁰): Består av en opp-, en ned-, og en særkvark (uds), og henfaller til et proton og et negativt pion, eller et nøytron og et nøytralt pion(Λ⁰ > p + π⁻ ELLER Λ⁰ > n + π⁰)
  Masse: 1115.6 MeV/c²
• Lambda pluss-c (Λ⁺_c): Består av en opp-, en ned- og en sjarmkvark (udc).
  Masse: 2281 MeV/c²

MERK: I Henfallene til Λ⁰ er ikke særheten bevart (antallet særkvarker er ikke likt på begge sider av likningen), dette er fordi dette henfallet skjer via en Z⁰-stråle (svak kjernekraft), og da gjelder ikke reglen om bevaring av særhet, det er kun hvis henfallet skjer gjennom fargekraft, eller elektromagnetisme.