Lagfiskeskarv

Lagfiskeskarv
	Lagfiskeskarv i Sydney, Australia Foto: Lip Kee Yap
	Nomenklatur
	Phalacrocorax sulcirostris; Brandt, 1837
	Populærnavn
	Lagfiskeskarv
	Klassifikasjon
Rike	Dyreriket
Rekke	Ryggstrengdyr
Klasse	Fugler
Orden	Suliformes
Familie	Phalacrocoracidae
Slekt	Phalacrocorax
	Miljøvern
	IUCNs rødliste:
	ver 3.1 LC — Livskraftig
	Økologi
Utbredelse:	Australia, Indonesia, Ny-Caledonia, New Zealand, Papua Ny-Guinea, Øst-Timor

Lagfiskeskarv (Phalacrocorax sulcirostris) er medlem av skarvfamilien. Den er vanlig i mindre elver og innsjøer i de fleste områdene av Australia og nordlige New Zealand. De blir rundt seksti centimeter i kroppslengde, og er helsvarte med blågrønne øye.

Beskrivelse

Lagfiskeskarv er en liten skarveart som måler 60–65 cm,^[2] den har svart fjærdrakt med grønnskjær og skjellmønster på oversiden.^[3] Kjønnene har lik fjærdrakt, i hekkesesongen viser de uregelmessige, hvite fjærer på hodet og halsen, grønnskjæret slår mer over i bronsefarge.^[4] Det lange slanke nebbet er grått, og bein og føtter svarte. Voksne fugler har grønn iris, juvenile brun, ungfugler har mer brunt i fjærdrakten.^[3]

Lagfiskeskarver er utbredt fra Malayahalvøya gjennom Indonesia, men ikke Sumatra, videre gjennom Ny-Guinea, inkludert D'Entrecasteaux-øyene, Salomonøyene og over hele Australia.^[5] De lever også på Nordøya på New Zealand.^[3] Denne arten holder seg alltid ved vann,^[2] helst ferskvann, og finnes i innlandet og noen ganger i grunne kystområder.

Dietten til lagfiskeskarver er hovedsakelig fisk og ferskvannkreps,^[3] og de eter en høyere del av fisk enn kortnebbskarv, som eter mer tifotkreps. Lagfiskeskarver er mer sosiale enn andre skarvearter, og kan samles i store flokker som noen ganger flyger i V-formasjoner.^[4]

Hekkingen foregår en gang i året, i det sørlige Australia om våren eller høsten, i tropiske regioner skjer det før eller etter monsunen. Reiret er en liten plattform bygget av tørkede greiner og stokker i et tre som står i vann. Reiret er ofte plassert i nærheten av andre vannfugler, slik som andre skarver, hegrer, ibiser eller skeistorker. De legget tre til fem, typisk fire lyseblå ovale egg på 48 x 32 mm.^[3] Eggene er dekket med et tynt lag av kalk, noe som gir dem en matthvit utseende. Reiret og eggene blir stadig mer farget med avføring gjennom hekkesesongen.^[6]

Inndeling

Inndelingen av skarvefamilien følger HBW Alive og er i henhold til J. Orta (2016).^[7] Det hersker fortsatt usikkerhet omkring inndelingen, både med hensyn til antallet arter/underarter og antallet slekter. Kennedy & Spencer (2014) klassifiserer for eksempel skarvene i sju slekter og regner flere arter.^[8] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008).^[9] Norske navn i parentes er ikke offisielle navn, men kun forklarende beskrivelser. Elleve arter er ifølge IUCNs rødliste truet av utryddelse, i en eller annen grad.^[10]

Treliste

Phalacrocoracidae, skarvefamilien
- Microcarbo (småskarver)
  - M. coronatus, kronskarv (nær truet)
  - M. africanus, langhaleskarv
  - M. pygmaeus, dvergskarv
  - M. niger, orientdvergskarv
  - M. melanoleucos, kortnebbskarv
- Phalacrocorax (storskarver og toppskarver)
  - P. gaimardi, rødfotskarv (basal her, men kanskje monotypisk i Poikilocarbo) (nær truet)
  - P. magellanicus, magellanskarv
  - P. bougainvilliorum, guanoskarv (nær truet)
  - P. atriceps, knoppskarv (inkl. bransfieldensis, georgianus, nivalis, melanogenis og purpurascens)
  - P. verrucosus, kerguelenskarv
  - P. carunculatus, vorteskarv (nær truet)
  - P. chalconotus, bronseskarv (nær truet)
  - P. onslowi, chathamskarv (kritisk truet)
  - P. campbelli, campbellskarv (nær truet)
  - P. ranfurlyi, bountyskarv (nær truet)
  - P. colensoi, aucklandskarv (nær truet)
  - P. auritus, totoppskarv
  - P. brasilianus, flodskarv
  - P. harrisi, galapagosskarv (nær truet)
  - P. penicillatus, blåhakeskarv
  - P. pelagicus, beringskarv
  - P. urile, rødmaskeskarv
  - P. aristotelis, toppskarv
  - P. carbo, storskarv
  - P. capillatus, japanskarv
  - P. capensis, kappskarv (sterkt truet)
  - P. nigrogularis, araberskarv (nær truet)
  - P. neglectus, benguelaskarv (sterkt truet)
  - P. fuscicollis, bengalskarv
  - P. sulcirostris, lagfiskeskarv
  - P. fuscescens, tasmanskarv
  - P. varius, australskarv
  - P. punctatus, hvithalsflekkskarv
  - P. featherstoni, svarthalsflekkskarv (sterkt truet)

Referanser

^ ^a ^b BirdLife International. 2016. Phalacrocorax sulcirostris. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T22696788A93586929. http://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-3.RLTS.T22696788A93586929.en. Downloaded on 04 November 2018.
^ ^a ^b «Little Black Cormorant». Australian Museum - Birds in Backyards. Arkivert fra originalen 7. april 2016. Besøkt 25. august 2012.
^ ^a ^b ^c ^d ^e Barrie Heather og Hugh Robertson, The Field Guide to the Birds of New Zealand (revised edition), Viking, 2005
^ ^a ^b Parks & Wildlife Service, Tasmania Little black cormorant, Phalacrocorax sulcirostris Arkivert 9. desember 2018 hos Wayback Machine. Hentet 25. august 2012
^ Sibley, Charles Gald; Monroe, Burt Leavelle (1990). Distribution and Taxonomy of Birds of the World. Yale University Press. s. 300. ISBN 0300049692.
^ Beruldsen, Gordon (2003). Australian Birds: Their Nests and Eggs. Kenmore Hills, Qld: self. s. 191. ISBN 0-646-42798-9.
^ Orta, J. (2016). Cormorants (Phalacrocoracidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona.
^ Kennedy, Martyn and Spencer, Hamish G. (2014). Classification of the cormorants of the world. Molecular Phylogenetics and Evolution 79 (2014) 249–257
^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-12-27
^ The IUCN Red List of Threatened Species. Version 2016-3. Besøkt 2016-12-27

Eksterne lenker

(en) Lagfiskeskarv – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Lagfiskeskarv i Encyclopedia of Life
(en) Lagfiskeskarv i Global Biodiversity Information Facility
(no) Lagfiskeskarv hos Artsdatabanken
(en) Lagfiskeskarv hos ITIS
(en) Lagfiskeskarv hos NCBI
(en) Kategori:Phalacrocorax sulcirostris – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Phalacrocorax sulcirostris – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Phalacrocorax sulcirostris – detaljert informasjon på Wikispecies
Videoar, bilete og lydopptak av lagfiskeskarvar Arkivert 17. juni 2016 hos Wayback Machine. hos Internet Bird Collection

[BirdLife-1] BirdLife International. 2016. Phalacrocorax sulcirostris. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T22696788A93586929. http://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-3.RLTS.T22696788A93586929.en. Downloaded on 04 November 2018.

[bib-2] «Little Black Cormorant». Australian Museum - Birds in Backyards. Arkivert fra originalen 7. april 2016. Besøkt 25. august 2012.

[heather-3] Barrie Heather og Hugh Robertson, The Field Guide to the Birds of New Zealand (revised edition), Viking, 2005

[parks-4] Parks & Wildlife Service, Tasmania Little black cormorant, Phalacrocorax sulcirostris Arkivert 9. desember 2018 hos Wayback Machine. Hentet 25. august 2012

[sibleymonroe-5] Sibley, Charles Gald; Monroe, Burt Leavelle (1990). Distribution and Taxonomy of Birds of the World. Yale University Press. s. 300. ISBN 0300049692.

[Ber93-6] Beruldsen, Gordon (2003). Australian Birds: Their Nests and Eggs. Kenmore Hills, Qld: self. s. 191. ISBN 0-646-42798-9.

[Orta_(2016)-7] Orta, J. (2016). Cormorants (Phalacrocoracidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona.

[Kennedy_&_Spencer_(2014)-8] Kennedy, Martyn and Spencer, Hamish G. (2014). Classification of the cormorants of the world. Molecular Phylogenetics and Evolution 79 (2014) 249–257

[Syvertsen_''et_al.''_(2008)-9] Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-12-27

[IUCNRedList-10] The IUCN Red List of Threatened Species. Version 2016-3. Besøkt 2016-12-27

[1]