Laborem Exercens

Laborem exercens er en encyklika skrevet av pave Johannes Paul II i 1981 med fokus på mennseklig arbeid. Den inngår i den katolske sosiallæren som begynte med Rerum Novarum.

Laborem exercens ble skrevet for å markere at det var 90 år siden Rerum novarum kom ut, men et mislykket drapsforsøk på paven gjorde at skrivet kom først 14. september. Paven skriver om to ideer han mener er feilslåtte, materialisme og økonomisme. Materialisme gjør eiendom viktigere enn mennesket, mens økonomisme gir mennesket verdi basert på deres produksjonsevne.

Paven starter med å slå fast at rettferdighet og fred henger sammen, og at verdenskrigene og den kalde krigen viser det. Mennesket pålegges i skapelseshistorien et ansvar for jorden, og gjennom arbeid gjenspeiles skaperens handlinger. Maskiner hjelper moderne mennesker i deres arbeid, og når Bibelen sier at mennesket skal legge jorden under seg, gjelder det også forholdet til teknologi.

Et kristent syn på arbeid står i motsetning til materialisme og økonomisime. Maskinene skal ikke styre over mennesket. Å anse arbeid som en vare kaller paven en fare. Paven mener at nye tanker om arbeid har gitt arbeidere mer kontroll og makt, men også nye strukturer har tillat urettferdighet. For å oppnå sosial rettferdighet må stadig nye solidaritetsbevegelser vokse frem. Arbeid og strev henger sammen, mens der strev og slit er et resultat av syndefallet er arbeid, både på tross av det og på grunn av det, godt for mennesker. Arbeid legger et økonomisk grunnlag for familielivet samtidig som det former menneskene. Gjennom familieliv og utdanning formes det sosiale og etiske grunnlaget for arbeidslivet. Arbeid, av en selv og tidligere generasjonen utgjør sammen med historiske og kulturelle forbindelser et storsamfunn, og gjennom arbeid bringes arven videre.

Konflikten mellom sosioøkonomiske klasser har kommet til uttrykk gjennom en ideologisk konflikt mellom liberalisme og Marxisme. Paven mener at en slik konflikt bør unngås og man bør i stedet fokusere på arbeid. Å skille arbeid og kapital i kategorier mener paven er feil. Det kan føre til at arbeidet blir vurdert kun ut fra den økonomiske effekten. Det kan igjen føre til at åndelige og personlige saker blir underordnet det materialistiske. Paven mener at å dele arbeid og kapital i kategorier er feil måte å tenke på.

Naturresurser er, sier paven, gitt oss av skaperen. Ressurser skaper betingelser for menneskets arbeid, men må ikke bli et "subjekt" som setter mennesket i en avhengighetsrelasjon.

Arbeid er en plikt, men også en kilde til rettigheter. Når en stor arbeidsgiver, som en stat, handler med en liten arbeidsgiver i et fattig land, blir de to gjensidig avhengig av hverandre. Den lille arbeidsgiveren strekke seg langt for å nå kravene fra staten og de ansatte må jobbe hardt. Innen staten er arbeidsgiveransvaret indirekte, og forholdet mellom beslutningstagerne er komplisert. Hvis profitt er det eneste som styrer arbeidernes rettigheter kan verken den lille arbeidsgiveren eller staten skylde på systemet, men alle må ta et ansvar for utformingen av økonomien og de gjensidige forholdene som oppstår som følge av det.

Paven fastholder organisasjonsfriheten og retten til å lage fagforeninger. Foreninger utgjør ikke en "klasse", men reflekterer samfunnsstrukturene rundt dem. Paven sier at å nekte funksjonshemmede å arbeide er uverdig og diskriminerende. Når noen reiser til et annet land for å arbeide bidrar de ikke lenger til sitt eget land, noe som kan sies å være ondt - men et nødvendig onde. Å nekte arbeidere deres rettigheter av nasjonale økonomiske hensyn er moralsk skadelig.

Kirken ser det, ifølge paven, som sin plikt å hjelpe mennesker nærmere Gud gjennom arbeidet sitt. For troende er oppgaven å fortsette Guds skapergjerning på jorden. Alle mennesker bør bidra gjennom sitt arbeid så det i passende grad bidrar til samfunnet. Jesus arbeidet som snekker. Det er en viktig del av hva han gjorde og lærte.

Encyclikaen ble oppfattet som en støtte til polske Solidaritet og reformer innen øst-blokken. I Latin-Amerika der katolsk lære tidligere ble misbrukt til å undertrykke arbeidere ble encyklikaen lest som et tegn på forståelse og håp. Blant akademikere og journalister ble Laborem exercens lest som et brudd med kapitalismen eller som et forsøk på å reformere kapitalismen. ^[1]

• LABOREM EXERCENS, Ioannes Paulus PP. II