Hopp til innhold

Kurieforsamlingen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hunnulven som ammer tvillingene Romulus (Romas grunnlegger) og Remus.

Kurieforsamlingen (Comitia curiata) var den øverste forsamlingen i Det romerske kongedømme som eksisterte fra Romas grunnleggelse i 753 f.Kr. og fram til innføringen av Den romerske republikk i 509 f.Kr. Kurieforsamlingen eksisterte fram til den ble erstattet av Kenturieforsamlingen under kong Servius Tullius (regjerte fra 578 f.Kr. til 535 f.Kr.).[1] Folket, det vil si de herskende klasser, var organisert i tredve kurier, etnisk basert, og med grunnlag i de tredve opprinnelige patrisierfamiliene i Roma.[2] Kuriene var lovgivende forsamling, de valgte konsuler og de dømte i rettssaker. Konsulene ledet forsamlingen. Plebeiere, det vil si «vanlige folk», ikke-aristokrater, kunne delta på kuriens møte, men bare patrisierne hadde stemmerett.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Michael Duncan (2016). The History of Rome. 
  2. ^ Robert Byrd (1995). The Senate of the Roman Republic. U.S. Government Printing Office, Senate Document 103-23.