Kulturskole

Kulturskole (også Musikk – kulturskole eller Musikkskole) er et skoleslag som skal tilby opplæring til de som ønsker det, utover det grunnskolen forøvrig kan tilby i estetiske fag.

Musikkskoler har eksistert i Norge i lang tid, og i 1950- og 1960-årene så de første kommunale musikkskolene dagens lys. I løpet av 1970-årene fikk skolene etter hvert et solid fotfeste, før skoleslaget begynte å orientere seg også mot andre fagfelt enn musikk.

Begrepet "kommunale kulturskoler" ble først brukt av Senterpartiet i stortingsvalgprogrammet for 1985: "Det må gis anledning til å opprette kommunale kulturskoler etter mønster av musikkskoler med samme statsrefusjon som for grunnskolen. Kulturskolene skal undervise i musikk, sang, amatørteater, ballett og andre kulturaktiviteter. Disse må gis statsstøtte.". Utgangspunktet var at Seljord Ungdomslag hadde barneteater på Granvin kulturhus i Seljord, men uten kommunal støtte på linje med musikkskolen. Instruktøren, Dag Aanderaa, skulle også skrive kulturdelen i stortingsvalgprogrammet, og nyttet anledningen til å så frøet for de kommunale kulturskolene.

5. juni 1997 ble lovfesting av skoleslaget vedtatt av Stortinget. «Lov om grunnskolen og den videregående opplæringen», Paragraf 13-6 i opplæringsloven, lyder «alle kommuner skal, alene eller i samarbeid med andre kommuner, ha et musikk/-kulturskoletilbud til barn og unge, organisert i tilknytning til skoleverket og det øvrige kulturliv». I 2017 har i praksis alle landets kommuner en musikk- og kulturskoletilbud, enten alene eller som interkommunale løsninger.^{[trenger referanse]}

Kulturskolene eies og drives av kommunene. Derfor har kommunene selv bestemt innhold og omfang av tilbudet i sine skoler, uten nasjonale føringer.^{[trenger referanse]} Dette medfører stor variasjon i kulturskoletilbudet rundt om i landet. De vanligste fagene er musikk, dans, teater, visuelle kunstfag, skapende skriving og sirkus.^{[trenger referanse]} Musikk har om lag 70 % av elevene i de norske kulturskolene.^{[trenger referanse]} Høsten 2016 var det totalt 99 986 elever, mens antall elevplasser var 123 967 (samme elev kan delta på to eller flere fagtilbud).^{[trenger referanse]}

En generell statsstøtteordning med øremerket tilskudd ble vedtatt i 1982, og opprettholdt fram til 2004, etter at Stortinget året før hadde vedtatt å innlemme denne i rammeoverføringen til kommunene.^{[trenger referanse]} Til da var det stilt krav til tak på skolepengene (1600 kr for en elevplass per år), samtidig som lønn til dirigenter i skolekorps, kor og orkestre administrert gjennom kulturskolen ble subsidiert (med 25 %). Nå er dette helt opp til den enkelte kommune å bestemme størrelsen på skolepengene.^{[trenger referanse]}

Det er laget en rekke utredninger og veiledninger som vedrører skoleslaget. KS har i flere sammenhenger bidratt i dette arbeidet sammen med Norsk kulturskoleråd. Basert på dette arbeidet og flere stortingsmeldinger som direkte og indirekte har omhandlet kulturskolene, forelå i 2007 Kunnskapsdepartementets «Skapende læring – strategi for kunst og kultur i skolen 2007–2010».^{[trenger referanse]}

Sammen med den nyeste rammeplanen for kulturskolen, «Mangfold og fordypning», utgitt av Norsk kulturskoleråd i 2016, gir disse faglige og strukturelle råd om utviklingen av de kommunale musikk- og kulturskolene til ressurssentre for barnehage, skole og lokalt kulturliv. Gjennom statlige utviklingsmidler som kommer kulturskolene til gode via Norsk kulturskoleråd støtter Kunnskapsdepartementet opp under utviklingsarbeid i kommunene. I dette arbeidet samarbeider Norsk kulturskoleråd nært med Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen i Bodø.

• Nordisk ministerråds rapport om musikkundervisning i Norden, Praktisk-musiske fag i utdanningssystemene i Norden
• Norsk kulturskoleråds nettsted, kulturskoleradet.no
• Rammeplan for kulturskolen, Mangfold og fordypning. Utgitt av Norsk kulturskoleråd (2016)