Kristine Cathrine Ploug

Kristine Cathrine Ploug
Født		1760
Død		1837
Beskjeftigelse		Skribent
Søsken		Johan Andreas Altenburg
Nasjonalitet		Norge

Kristine Cathrine Ploug (født Altenburg; 1760–1837) var en søster av Henrik Ibsens morfar Johan Andreas Altenburg. I eldre litteratur om Ibsens liv og verk har hun blitt fremstilt som inspirasjonskilde til Rottejomfruen i Lille Eyolf. Historieskrivningen om Ibsens barndom og inspirasjonskilder har i det 21. århundre vært i sterk endring, og Jørgen Haave har påvist at påstanden om at hun var modell for Rottejomfruen bygger på misforståelser. Påstander om at hun selv ble kalt Rottejomfruen har ikke hold.

Hun flyttet inn hos broren i Altenburggården i 1799 og ble boende der også etter at niesen Marichen Altenburg og hennes mann Knud Ibsen overtok huset. Hun fulgte med da Ibsenfamilien flyttet til Venstøp og døde der i 1837. På denne tiden ble hun regnet som «vanvittig», som muligens kan ha betydd demens. Kristine Cathrine Ploug ble angivelig kalt «faster Ploug» (faster, «fars søster», betyr tante) i Altenburg- og Pausfamilien, ettersom hun var Marichen Altenburgs tante. Haave har stilt spørsmål ved om hun ble kalt faster av Henrik Ibsen.

Kristine Cathrine Altenburg ble døpt 17. september 1760 i Holla. Foreldrene var sagbruksforvalter Diderik Altenburg (1719–1766) og Marichen Johansdatter Barth (1737–1769). Arvid Høgvoll og Ruth Bærland skriver at «hun var født inn i denne verden som forvalterens datter, og mer privilegert gikk det ikke an å bli på Ulefos på den tiden. Men privilegier gir ingen garanti for et lykkelig liv».^[1] Foreldrene ble gift 20. mars 1760 på Ulefoss, men begge døde tidlig. Moren ble gift i 1767 i andre ekteskap med (Fredrich) Engebreth Christopher Blom Bertelsen Bomhoff.

16. april 1790 ble Kristine Cathrine Altenburg gift med Claus Plum Ploug. De fikk tre barn, før han døde i 1799, 38 år gammel.

Etter mannens død flyttet hun inn hos sin bror Johan Andreas Altenburg i Altenburggården i Skien. Barna Diderich (f. 1790) og Ane Marichen (f. 1791) ble plassert hos slektninger. I 1799 ble også niesen Marichen Altenburg født i Altenburggården, samtidig som brorens svigerfar Cornelius Paus døde der. Johan Andreas Altenburg døde i 1824, og Kristine Cathrine Ploug ble boende hos svigerinnen Hedevig. I 1830 Hedevig Altenburggården over til sin svigersønn Knud Ibsen, og Marichen og Knud flyttet inn med sine barn – herunder Henrik Ibsen. Kristine Cathrine Ploug fulgte med på lasset da neste generasjon overtok Altenburggården. Da Ibsenfamilien måtte selge Altenburggården i 1835 og flyttet til Venstøp fulgte Ploug med dem. Hun døde på Venstøp i 1837, 77 år gammel.^[2][3]

Da Kristine Cathrine Ploug flyttet med Ibsenfamilien til Venstøp ble hun regnet som «vanvittig». I ettertid har det blitt slått fast at faster Ploug sannsynligvis var aldersdement. I en rekke Ibsenbiografier har hun vært fremstilt som en person i Henriks nærhet som har gjort et sterkt inntrykk med sin annerledeshet og slik gitt næring til barnets fantasi. Mosfjeld og andre peker på en angivelig likhet mellom faster Ploug og Rottejomfruen i Lille Eyolf, og tolket en uttalelse fra Ibsen som en bekreftelse av at Rottejomfruen var inspirert av faster Ploug. Mosfjeld fremstiller Ploug som en original og gjengir lite troverdige historier, som at hun skal ha sovet med hatt i sengen og stadig sagt at kjæresten, en kaptein fra byen, stod utenfor og ventet på henne.

Eldre Ibsenbiografier har også ment å se sammenhenger mellom Ploug og Elida Wangel i Fruen fra havet, fordi hun angivelig skal ha gått og ventet på sin gamlekjæreste, en sjøkaptein som reiste fra henne for lenge siden og som lovet å komme tilbake.

Jørgen Haave mener fremstillingen av Kristine Cathrine Ploug som modell for Rottejomfruen ikke har hold og har påvist at mange av påstandene om henne ikke er riktige. Haave peker på en misforståelse av et intervju Ibsen ga som en viktig grunn til at Ploug har blitt fremstilt som inspirasjon for Rottejomfruen. Ibsen sa der at det var en dame fra Skien, som de også kalte faster, som inspirerte ham til Rottejomfruen. Dette ble ifølge Haave tolket som at han snakket om Kristine Cathrine Ploug, men Haave mener dette ikke kan være riktig.^[4]

Faster Ploug, eller rettere sagt ideen om faster Ploug slik hun har blitt fremstilt i eldre Ibsenforskning, har blitt portrettert i teaterstykket Rotte på loftet av Joakim Fink Graasvold. Dette handler om et møte mellom 12 år gamle Henrik Ibsen og Faster Ploug på Mørkeloftet på Venstøp. Stykket hadde premiere i mai 2005, og her ble faster Ploug spilt av Cecilie Graasvold.

I fjernsynsserien En udødelig mann ble faster Ploug spilt av Wenche Foss. Fremstillingen lente seg sterkt på myten der hun ble sammenblandet med Rottejomfruen.

• Telemark museums tidligere formidling av Venstøp (2007) – denne teksten er sterkt misvisende og bygger på en rekke myter som Telemark museums Ibsenforsker Jørgen Haave har tilbakevist i årene etter publiseringen