Kristenrock

Kristenrock er en form for rockemusikk som har kristne tekster og/eller framføres i en kristen kontekst, ofte med fokus på Jesus og ofte framført av selvproklamerte kristne. Mange grupper som framfører kristenrock har bånd til kristne plateselskap, kristne distribusjonnettverk og kristne festivaler, mens andre band er uavhengige.

Musikken har blitt omtalt som «der prinsippet er å bekjempe djevelen med hans egne våpen».^[1] Navnet Jesusrock ble brukt som betegnelse av Jesusbevegelsen på 1970-tallet, og musikken finnes i samme sjangrer som annen rockemusikk, men med kristent innhold.^[2] Begrepet kristenrock har blitt brukt om flere sjangre, fra visepop til tung rock.^[3]

I utgangspunktet var de kristne kirkene og kristne generelt ikke begeistret på 1950-tallet, da rock and roll dukket opp ved at musikken skilte seg fra normen. Den ble således vurdert som en trussel.^[4] Rock var ofte åpent seksuell i sitt vesen, som var tilfellet med Elvis Presley, som ble kontroversiell og enormt populær delvis for hans antydende hofterulling og dansing på scenen. Imidlertid var Elvis selv religiøs og som faktisk utga et gospelalbum: Peace in the Valley (1957).^[5] Individuelle kristne kan imidlertid ha lyttet til og til og med danset til rockemusikk i mange tilfeller, men det ble sett på som en avskyelig ting som ble bannlyst av konservative kirkesamfunn i USA, særskilt i Sørstatene. 1n tid, i trøbbel med mange av deres amerikanske fans, da John Lennon i en spøk kommenterte at The Beatles var blitt «mer populære enn Jesus nå».^[6][7] Konservative kirkegrupper brente offentlig Beatles-plater, og Ku Klux Klan naglet et Beatles-album til et brennende kors og sverget «hevn».^[8] I tiden etter begynte The Beatles og de fleste andre rockemusikere å eksperimentere med mer kompleks og psykedelisk musikk som ble oppfattet som anti-establishment, doprelatert og seksuelt orientert. Samtidig sang The Rolling Stones den provoserende «Sympathy for the Devil», er en analyse av menneskehetens mørke side, og sunget fra djevelens synsvinkel, og som ytterligere opprørte kristne organisasjoner.^[9][10]

Etter hvert som tiåret fortsatte førte Vietnamkrigen, borgerrettsbevegelsen, opprøret i Paris og andre hendelser som en katalysator for ung aktivisme og politisk protester, som igjen ble assosiert med rockemusikk. Mange mente at musikken fremmet politisk protest mot det bestående, fremmet en utsvevende livsstil med sex utenfor ekteskapet, og ulovlige rusmidler. Samtidig skjedde det også en mer reflektert holdning overfor rock, og en voksende anerkjennelse for mangfoldig musikalsk og ideologisk potensial i musikken. Blant de første band som spilte kristenrock var The Crusaders («korsfarerne»), et garasjerockband fra sørlige California. Deres utgivelse Make a Joyful Noise with Drums and Guitars i 1966 er betraktet som den første gospelrock-utgivelse.^[11] Den kristne gruppen Mind Garage, «uten tvil det første band av sitt slag»,^[12] utga albumet Electric Liturgy i 1969.

Larry Norman, ofte beskrevet som «far av kristenrock»^[13] (og i hans senere år som «bestefar av kristenrock»), spilte inn Upon This Rock, «det første kommersielt utgitte Jesus-album.»^[14] Den utfordret synspunktene til en del konservative kristne ledere på spørsmålet om rock var antikristen og djevelens musikk. En av hans sanger, «Why Should the Devil Have All the Good Music?», oppsummerte Normans synspunkter og hans søken etter å fremme kristenrock.^[15] En annen kristen rockepioner var Randy Stonehill som utga sitt første album i 1971, Born Twice, produsert av Larry Norman.^[16]

• Young, Shawn David (2005): Hippies, Jesus Freaks, and Music, Ann Arbor: Xanedu/Copley Original Works, ISBN 1-59399-201-7

• «Årets kristne rockeband til Norge»^{[død lenke]}, Dagen 8. august 2011