Den persiske kongeveien

Den persiske kongeveien var i antikken en landevei som den persiske kong Dareios I lot anlegge i det 5. århundre f.Kr., for å sikre forbindelseslinjer gjennom hele hans utstrakte rike fra Susa til Sardes. Veien var 2700 km lang, og kurerene kunne tilbakelegge hele strekningen på syv dager. Den greske historiograf Herodot skrev: «Det er ikke noe i verden som beveger seg hurtigere enn disse persiske kurerer». Herodots lovprisning av disse budbringere – «Verken snø, regn, hete eller nattens mørke forhindrer dem fra at nå det mål som er blitt satt for dem, med aller største fart» – har inspirert til det uoffisielle motto for moderne postvesener.

I moderne tid har man tegnet opp kart over kongeveien ved å ta granske Herodots beskrivelser, funn fra arkeologiske undersøkelser og andre historiske kilder. Veien begynte mot vest i Sardes (omkring 100 km øst for det moderne Tyrkias Izmir), gikk østover gjennom det som nå er den sentrale nordlige del avf Tyrkia, videre til den assyriske hovedstad Ninive (tett på dagens Mosul i Irak), og derfra sørover til Babylon (ved våre dagers Bagdad i Irak). I nærheten av Babylon formoder man at veien har delt seg i to. Man går ut fra at det ene veiløpet gikk mot nordvest gjennom Ekbatana og videre over i Silkeveien, mens det andre fortsatte mot øst gjennom den senere persiske hovedstad Susa, og endte lengre mot sørøst i Persepolis.

Ettersom veien verken fulgte den korteste eller den lettest tilgjengelige ruten mellom Perserrikets viktigste byer, antar arkeologene at den vestlige delen av veien opprinnelig ble anlagt av de assyriske kongene, fordi veien går rett gjennom hjertet av deres gamle rike. De østlige delene av ruten befinner seg i det som i dag er det nordlige Iran, og faller sammen med den viktige handelsruten som er kjent som Silkeveien.

Forskerne tror derfor at det Dareios I utrettet var å forbedre eksisterende veilegemer, samt å knytte sammen flere veistrekninger til en helhet slik at Kongeveien kunne brukes til kommunikasjon gjennom hele kongeriket ved hjelp af rikets pirradaziš, budbringere.

Dareios' Kongevei var så solid og nyttig at også romerne gjorde nytte av den.

En bro ved Diyarbakır i Tyrkia stammer fra denne perioden, og utgjør et håndfast minne om veien.

• Lockard, Craig A. Societies, Networks, and Transitions, A Global History. Boston, MA: Houghton Mifflin Company, 2008.
• «The Persian Royal Road». Livius: Articles on Ancient History. Arkivert fra originalen 29. juni 2011. Besøkt 16. februar 2005. 
• «The Royal Road». The History of Iran on Iran Chamber Society. Besøkt 5. mai 2006. 
• «The Persian Royal Mail». Rivers From Eden. Arkivert fra originalen 16. februar 2014. Besøkt 7. november 2011.  Arkivert 16. februar 2014 hos Wayback Machine.