Kombucha

Kombucha er en betegnelse på et bredt spekter av gjærede, lett sprudlende, søtlig sort eller grønn te, som skal drikkes kalde, og som angivelig skal ha en helsemessig fordelaktig virkning på den som drikker den. Imidlertid er helsegevinsten ved å drikke kombucha omstridt, og det har også blitt rapportert om direkte negative ettervirkninger av å innta kombucha.^[1]

Kombucha fremstilles ved å tilsette teen en «symbiotisk 'koloni' av bakterier og gjær» (engelsk: symbiotic culture of bacteria and yeast – forkortet SCOBY).^[2] Det varierer hvor stor mengde mikrobiotiske populasjoner en 'SCOBY' inneholder, men gjærkulturen omfatter generelt Saccharomyces (en probiotisk sopp) og andre sopparter, samt et bakterielle komponent som nesten alltid inneholder Gluconacetobacter xylinus, for å oxydere alkohol som er fremstilt ved gjæring til eddiksyre og andre syrer.

Det er ukjent hvor i verden kombuchaen oppstod, og det er også usikkert hvor selve navnet stammer fra.^[3] Historisk sett har kombucha blitt tilberedt i hjemmene eller av lokale produsenter, men på slutten av 1990-tallet ble det mulig å kjøpe kombucha i nordamerikanske butikker. På kinesisk kalles drikken chájūn (茶菌); på japansk kalles den kōcha-kinoko (紅茶キノコ); og på koreansk kalles den hongchabeoseotcha (홍차버섯차). På russisk er kombucha kjent som tsjajnyj grib (чайный гриб). Alle disse betegnelsene betyr ordrett oversatt "te-sopp".

Det blir hevdet at det er sunt å drikke kombucha, men påstanden har ikke blitt vitenskapelig bevist.^[4][5] Derimot er det registrert flere dokumenterte tilfeller av alvorlige bivirkninger, også dødsfall, som kan knyttes til inntak av kombucha. Det er mulig at disse negative virkningene skyldes at drikken har blitt forurenset i forbindelse med hjemmeproduksjon.^[5][6] Terapeutisk bruk av kombucha har blitt frarådet, ettersom de helsefremmende virkningene ikke har latt seg bevise, samtidig som det knytter seg helsemessig risiko til inntak av kombucha.^[4]

Kombucha har blitt markedsført med påstander om at drikken kan brukes til å behandle en lang rekke sykdommer hos mennesker, herunder AIDS, kreft og diabetes. Videre har det blitt hevdet at middelet også har andre positive virkninger, blant annet ved å stimulere immunforsvaret, gi økt libido samt at gråhårede mennesker kan få tilbake sin opprinnelige hårfarge ved å drikke kombucha.^[5][7][8] Ingen helsemessig gunstige virkninger av å drikke kombucha har imidlertid blitt vitenskapelig bevist.^[5][9][1]

I en systematisk gjennomgang fra 2003, karakteriserte forskeren Edzard Ernst drikken som et «ekstremt eksempel» på en utradisjonell løsning, på grunn av den store forskjellen mellom på den ene siden de påståtte, men usannsynlige og vidtrekkende helsemessige gevinster drikke av kombucha skulle føre til, og som det manglet forskningsbasert belegg for, og på den andre siden den påviste risikoen for at det kan forefinnes skadelige preparater i kombucha.^[4] Ernst, som var tilknyttet instittuttet for «Complementary Medicine» ved Peninsula Medical School, Universities of Exeter and Plymouth, konkluderte med at når man holdt de ikke dokumenterte helsegevinstene opp mot den påviste helserisikoen, tilsa misforholdet at kombucha ikke bør anbefales til terapeutisk bruk.^[4]