Kolomenskoje
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Kolomenskoje er et tidligere kongelig sommersted i den sydøstre utkanten av Moskva som er omgjort til friluftsmuseum. Kolomenskoje ligger i et stort parkområde langs gamleveien til Kolomna (derav navnet). Den eldste bevarte bygningen er Kristi himmelfartskirken fra 1532. På 1600-tallet fikk tsar Aleksej I oppført et stort sommerpalass der, som har blitt rekonstruert i moderne tid. Etter at eiendommen ble omgjort til museum, har gamle trebygninger fra ulike deler av Russland blitt flyttet dit.
Kristi himmelfartskirken
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Kristi himmelfartskirke i Kolomenskoje
Kristi himmelfartskirken er bygget i hvit stein og stod ferdig i Kolomenskoje i 1532. Kirken ble oppført av Vasilij III for å hedre sin nyfødte sønn, Ivan IV av Russland, senere kjent som Ivan den grusomme. Kirken markerte et klart brudd med den bysantinske arkitekturen, og er en av de første kirkene i Russland som ble bygget med telttak. I 1994 ble kirken oppført på UNESCOs verdensarvliste.
Kolomenskojepalasset
[rediger | rediger kilde]På midten av 1600-tallet fikk tsar Aleksej I alle de tidligere trebygningene i området revet, og erstattet med et fantastisk sommerpalass i tre, omtalt som «verdens åttende underverk». Aleksejs sønn Peter den store tilbrakte mye av sin barndomstid i palasset, og den fremtidige keiserinnen Elisabeth Petrovna ble født der i 1709.
Etter at St. Petersburg ble Russlands nye hovedstad i 1712 (Moskva hadde til da vært hovedstad i riket), forfalt Kolomenskojepalasset i en slik grad av Katarina II nektet å gjøre det til sitt sommerpalass. I stedet beordret hun i 1768 at det skulle rives, og erstattes med et enklere palass i stein og murstein. Heldigvis overlevde en tremodell av palasset, og en rekonstruksjon i full skala sto ferdig i september 2010.
Andre bygninger
[rediger | rediger kilde]I 1923 ble området omgjort til museum på initiativ fra bygningsantikvaren Pjotr Baranaovskij. I årene som fulgte ble trebygninger fra ulike deler av Russland flyttet til museet for bevaring.