Klimaksfasen
Klimaksfasen er en av de tre suksesjonsfasene i et økosystem.
Klimaksfasen er «det endelige suksesjonsstadiet bestemt ut fra klima og vekstbetingelser».[1] Under klimaksfasen er biomassen på det største og det etableres vegetasjonstyper der artene har tilpasset seg hverandre i forhold til kampen om ressurser.
Ifølge Monoklimaksteorien, gjort rede for av Frederic Clements, utvikler alle plantesamfunn seg mot kun ett klimakssamfunn i hver region, og at dersom de får utvikle seg lenge nok vil alle samfunn i regionen nå dette klimakssamfunnet. Denne teorien ble avvist av Henry A. Gleason. Polyklimaksteorien hevder at flere klimasamfunn kan eksistere i samme region og at ulikt næringsinnhold i jorda, jordfuktighet, aktiviteter fra dyr med mer er faktorer som påvirker likevekten og klimakssamfunnet.[2][3]
En løvskog, barskog eller en fjellbørkeskog er eksempler på klimakssamfunn i Norge. Etter noen hundre år er det stabile økosystemet etablert på nytt. Gamle og døde trær gir næring til et mangfold av sopp, moser, instekter og fugler.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Klimaksfase». Institutt for biovitenskap, Universitetet i Oslo. 4. februar 2011. Besøkt 1. november 2024. «Klimaksfase (gr. klimax - trappetrinn) - Det endelige suksesjonsstadiet bestemt ut fra klima og vekstbetingelser»
- ^ Ratikainen, Irja Ida (18. juni 2024). «klimakssamfunn». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 1. november 2024.
- ^ «Gleason, Henry A. (1882 – 1975) American Ecologist | Encyclopedia.com». www.encyclopedia.com. Besøkt 1. november 2024.