Klaus Berntsen

Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet.

Klaus Berntsen
Født		12. juni 1844[1] Eskilstrup[1]
Død		27. mars 1927[1] (82 år) København[1]
Beskjeftigelse		Politiker, selvbiograf, lærer
Embete		Danmarks statsminister (1910–1913) Danmarks forsvarsminister (1920–1922) Danmarks forsvarsminister (1910–1913) medlem av Folketinget
Barn		Aage Berntsen[1] Anny Christiane Millior Berntsen[2] Oluf Berntsen
Parti		Venstre
Nasjonalitet		Kongeriket Danmark
Klaus Berntsen på Commons

Klaus Espen Berntsen (født 12. juni 1844 i Eskilstrup, død 27. mars 1927 i København) var en dansk politiker (V) og høyskolelærer. Han var konseilspræsident (statsminister) i regjeringen Klaus Berntsen fra 1910 til 1913.^[3]

Klaus Berntsen ble født i Eskilstrup på Midtfyn i et gårdshjem, hans foreldre var Espen Berntsen og Christiane f. Christensen. Hans første skolegang var i den lille rødmalte skolen ved siden av kirken i Søllinge. Skolen er museum i dag. Hjemmet var grundtvigsk preget, og under påvirkning av Christen Kold stiftet han en friskole, og senere ble han høyskoleforstander i Særslev ved Bogense. Han var sterkt politisk interessert, og med sine gode talegaver og slagferdighet var han medvirkende til å få den fynske bondestand til å slutte seg til Venstre som på den tiden ennå var et ungt parti. Han var på samme måte med på å stifte dagbladet Fyns Tidende, og han var særdeles aktiv i kommunalpolitikken.

I 1873 kom han inn i Folketinget for Bogensekredsen. Han trakk seg i 1884. I 1886 ble han igjen valgt, denne gangen i Assenskredsen, som han representerte i de følgende 40 år, inntil 1926. Han er således den danske politikeren som har sittet lengst i Folketinget, i alt 51 år. Politisk hørte han alltid til Venstres moderate fløy, og han var således med i forliket med Højre i 1894. Som følge av tilknytningen til det Moderate Venstre oppnådde han først i 1908 en ministerpost i Niels Neergaards ministerium, hvor han ble innenriksminister.

I 1910 ble han selv regjeringssjef samt forsvarsminister og satt på disse postene inntil 1913 da han måtte avgi makten til den radikale Zahle

Hans mest betydningsfulle innsats må nok sies å være arbeidet med den nye grunnloven, som han la frem den 23. oktober 1912. Den ble vedtatt i 1915. Hovedsaken for Berntsen var at den privilegerte valgrett til Landstinget ble opphevet.

Fra 1920 til 1922 var han forsvarsminister i Neergaards andre regjering. Fra 1922 til 1924 minister uten portefølje (i samtiden kalt "erfaringsminister") i Neergaards tredje regjering.

Berntsen ble ridder av Dannebrog i 1892 og fikk Dannebrogordenens hederstegn i 1907. Han fikk kommandørkorset av 1. grad i 1911. Få dager før folketingsvalget, i september 1920, fikk han storkorset av Dannebrogordenen.

• Harald Jørgensen (red.), Tre venstremænd : en brevveksling mellem Frede Bojsen, Klaus Berntsen og Niels Neergaard, Gad, 1962.

• Biografi i H. Wulff: Den danske Rigsdag