Hopp til innhold

Kjemikalietanker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kjemikalietankere er betegnelsen på skip som er konstruert for å frakte flytende kjemikalier. Lastene kan representere både helserisiko for mannskap og fare for miljøet. Skipene har derfor kompliserte lastesystemer og er konstruert i materialer spesielt tilpasset lastene de enkelte skip skal frakte.

Skipene varierer i størrelse fra små elvetankere opp til 50 000 dødvekttonn. Til forskjell fra oljetankere går de største kjemikalieskipene i linjefart og frakter som regel mange ulike laster på samme reise. Skipene kan ha mer enn femti lastetanker.

Den årlige globale transporten utgjør over 100 millioner tonn. USA og Europa representerer de største eksportørene og de største importørene ligger i Det fjerne østen og i Sør-Amerika.

De vanligste lastene:

  • Syrer som svovelsyre, saltsyre og fosforsyre.
  • Alkoholer som etanol, etyl, metyl og propyl.
  • Vegetabilske oljer av peanøtter, soya, oliven og solsikke.
  • Petroleumsprodukter som benzen, fenol og styren.

Gjenkjennelse

[rediger | rediger kilde]

Kjemikalietankere er små i forhold til oljetankere. De største er under 50 000 dvt. Hver lastetank er utstyrt med egen neddykket lossepumpe og egen rørledning til skipets manifold. Dette medfører at skipet kan føre forskjellige produkter i hver sin tank, med full segregering. Videre finner man i noen tilfeller to til seks par sylindriske tanker på dekk. Kort sagt kan skipet føre like mange forskjellige produkter som antall lastetanker.

Oppbygging

[rediger | rediger kilde]

Tankene i en kjemikalietanker skal oppfylle strenge renhetskrav, og er ofte belagt med stoffer som epoxy eller sinkmaling, eller laget av rustfritt stål. Skipene har et kompleks spylesystem, med spylemaskiner i hver tank som gjør at man kan fylle de strenge renhetskravene før man skal ta ny last i en tank. Lossepumpene er hydrauliske, ofte av FRAMO-typen.[1]

Mange typer laster krever oppvarming for å holde en gitt viskositet. Derfor har skipene et oppvarmingsystem hvor man bruker tørr, mettet damp fra olje- og eksosfyrte kjeler til oppvarming av lasten. Dampen brukes også til oppvarming av spylevann når man driver med tankspyling.

Etter en last har blitt losset, må tanken være gassfri før en undersøker tanken og tar ny last. For å inerte gassen brukes oftest nitrogen. Kjemikalietankere har derfor ofte et nitrogenanlegg ombord hvor en komprimerer luft gjennom membraner som skiller nitrogenen ut ifra luften.

Norske redere

[rediger | rediger kilde]

Norske redere var pionerer innen kjemikalietransport. Markedet domineres i dag av fire store aktører hvor tre er opprinnelig norske. Lastekapasiteten til flåten store kjemikalietankerne er 16,8 millioner dødvekttonn og den er fordelt som følger[2]:

  • 13,0 % Odfjell
  • 11,4 % Stolt-Nielsen
  • 4,2 % JO Tankers
  • 3,5 % Tokyo Marine

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Submerged cargo pump - Marine Pumping - Frank Mohn AS». www.framo.com. Arkivert fra originalen 20. mars 2017. Besøkt 20. mars 2017. 
  2. ^ Odfjell ASA årsrapport 2004