Kadampa

Kadampa var en skole innenfor tibetansk buddhisme. Dromtönpa var en tibetansk lek-mester og den fremste disippelen til den store indiske buddhist-mesteren Atisha (982-1054). Han grunnla skolen og var opphav til tre overleveringslinjer som han ga til sine disipler. Kadampa-skolen var berømte og respekterte for sin ærlige og oppriktige praktisering av dharma. Den best kjente læren fra denne tradisjonen var leksjonene om bodhicitta (senere ble disse spesielle presentasjonene kjent som Lojong (Blo-ljong)) og Lam Rim (Den trinnvise stien) av Atisha.

Reformatoren Tsongkhapa (Btsong-ka-pa) samlet de tre overleveringslinjene i Kadampa og integrerte dem, sammen med Sakya, Kagyu og andre læresetninger i sin presentasjon av doktrinen. Den gjennomgående innflytelsen fra Tsongkhapa var så sterk at Kadampa-tilhengerne etter hans tid ble kjent som "Nye Kadampa"er (Tib. Sarma Kadampa) eller mer vanlig, som Gelug-skolen, mens de som hadde vært Kadampa-tilhengere før Tsonkhapas tid ble kjent som "Gample Kadampaer" eller bare "Kadampaer".

Alle de tre andre skolene innenfor tibetansk buddhisme (Nyingma, Sakya, Kagyu) tok opp Lojong-læren i sine overleveringslinjer. Gampopa (Sgam-po-pa) studerte Kadampa-tradisjonen i seks år før han senere ble den fremste disippelen til Milarepa (MI-la ras-pa), og han inkluderte Lojong og Lam Rim i sin overføringslinje, Karma Kagyu (Ka-rma Bka'-brgyud).

I dag bevarer og overleverer Gelug-tradisjonen Kadampa-linjens De Seks Kanoniske Teksters Skriftlige tradisjoner. Sammen med Dagpo Kagyu-tradisjonen bevarer og overleverer de "De Seksten Essensers Marg-Instruksjoner", og Dagpo Kagyu-tradisjonen bevarer og overleverer Nøkkelinstruksjoner for de Fire Edle Sannheter.

Et av de viktigste ordspråkene til Kadampa-mesterne sies å være:

"Se harmonien i alle doktriner. Ta imot instruksjon fra alle tradisjoner."

Etter Atishas død (1054) organiserte hans hoveddisippel Lama Dromtonpa (Drom-tön Gyal-we Jungne, 1005 – 1054) overføringene hans i det som er kjent som "De Fire Guddommeligheter og Tre Dharmaer" – en tradisjon hvor den enkelte praktiserende kunne oppfatte alle doktrinene fra sutraene og tantraene som å være uten selvmotsigelser og bruke dem personlig som komplementerende metoder for å oppnå oppvåkning. Etter hvert ble denne linjen kjent som Atishas Kadam-tradisjon, Syv Guddommelige Dharmaers Storartede Arv.

Lama Dromtonpa overførte de forskjellige linjene fra Athisha ved å dele dem mellom De Tre Edle Brødre. Til en ga han skriftlige tradisjoner, til den andre ga han muntlige overleveringer, og til den tredje marg-instruksjonene. De Tre Edle Brødre var Geshe Putowa (Puto Rinchen Sal), Geshe Chenngawa (Chengawa Tsultrim Bar) og Geshe Phuchungwa (Phuchungwa Shönu Gyaltsen).

Geshe Putowa (1031–1106) mottok overleveringen og ansvaret for å bevare læren i de skriftlige tradisjoner, de seks Kadampa-skriftene og skjulte de muntlige sutra- og tantraoverleveringene fra Dromtonpa.

De seks Kadampa-skriftene som han bevarte er:

1. Boddhisattva-trinnene (En. The Bodhisattva Stages Skt. Bodhisattvabhumi) av Asanga.
2. Et smykke av Mahayana-sutraene (En. An Ornament of the Mahayana Sutras Skt. Mahayanasutraalamkara) av Maitreya/Asanga.
3. Et kompendium av Bodhisattva-øvelser (En. A Compendium of Bodhisattva Trainings Skt. Shikshasamucchaya) av Shantideva.
4. En veiviser til Bodhisattva-metoden (En. A Guide to the Bodhisattva Way Skt. Bodhisattvacharyavatara) av Shantideva.
5. En Krone blant Fødselshistorier (En. A Garland of Birth Stories Skt. Jatakamala) av Aryasura.
6. Buddhas samlede utsagn (En. The Collected Sayings of the Buddha Skt. Udanavarga) – den tibetanske Dhammapada av Dharmatrata.

Ifølge tradisjonen leses den femte av disse, En Krone blant Fødselshistorier, om morgenen under Den Store Bønnefestivalen (Monlam). Det var også en del av Kadampa-tradisjonen å undervise de to tekstene Jatakamala og Udanavarga samtidig, og når de underviste i Shantidevas Bodhisattvacharyavatara så underviste de i Shikshasamucchaya også.

De skriftlige tradisjonene kan deles i to hovedtyper: De som tar for seg den ultimate virkeligheten og visdom om tomhet; og de som tar for seg konvensjonell virkelighet og de utallige aktivitetene som hører med til bodhicitta.

De seks Kadampa-skriftene ble hovedsakelig brukt for å kaste lys over naturen til bodhisattvaens mange aktiviteter. Blant de skriftene som tar for seg den ultimate visdommen om tomhet, ble det særlig lagt vekt på Nagarjunas seks skrifter om tomhetsfilosofi, som En avhandling om middelveien og så videre, sammen med kommentar fra senere indiske mestere og Athishas egne kommentarer om middelvei-synspunktet og de to sannhetenes natur.

Dette var hovedskriftene som ble studert i den Gamle Kadampa-skolen.

Geshe Chenngawa (Chengawa Tsultrim Bar) fikk ansvaret for å bevare den muntlige tradisjonen av instruksjoner (muntlig overlevering). Disse overleveringene handlet i hovedsak om De fire edle sannheter. En av hans studenter, Jayulwa, arvet en spesiell praksis som het Changa Kague og som ble del av Dagpo Kagyu-linjen.

Geshe Phuchungwa (Phuchungwa Shönu Gyaltsen) mottok overleveringen og ansvaret for å bevare læren som heter Marg-instuksjonene i Kadampas Seksten Sirkler. Som støtte mottok han også fullmakter, instruksjoner og hemmelig instruksjoner fra En Lampe på Stien mot Oppvåkning (En. Lamp for the Path to Enlightenment Sanskrit: Bodhi Pradipa, Tib: byang chhub lam gi rdon mey). Marg-instruksjones linje stammer fra de hemmelige muntlige overføringene fra Athisha og er samlet i En Juvel-Bønnekrans av Dype Instruksjoner i Bodhisattva-metoden. Denne teksten regnes som hovedteksten for Kadampaene, og kalles også Den Dyrebare Boken. Disse instruksjonene ble bare overlevert til en student i hver generasjon i en enkeltstående overføring frem til hemmeligholdet ble opphevet på Narthang Shönu Lodrö sin tid. Senere ble denne læren tatt inn i Karma Kamptsang Kagyu-linjen av Pal Tsuglak Trengwa og i Gelug-tradisjonen av den første Dalai Lama, Gyalwa Gedun Drup.

Disse muntlige overleveringene er kjent som "Instruksjonene for å trene sinnet i Mahayana-tradisjonen" (Tib., Theg-chen-blo-sbyong-gi-gdampa-pa). Ifølge Gyalwa Gedun Drup hadde Athisha mottatt tre linjer med Lojong-overleveringer: En fra den indonesiske mesteren Serlingpa (Tib. gSer-gling-pa), også kjent som Suvarnadvipa, en fra den indiske mesteren Maitriyogi, og en tredje fra den indiske mesteren Dharmarakshita. Atisha overleverte dem i hemmelighet til sin hoveddisippel, Lama Dromtonpa.

På De Tre Edle Kadampa-Brødrene sin tid ble mange av disse muntlige overleveringene samlet sammen i teksten Doktrinens trinn (Lam Rim; tib.: sTan-rim). Likevel ble linjen fra Atishas indonesiske mester Dharmakirti (Lojong – Læren om hvordan man trener på bodhicitta) fortsatt hemmeligholdt på denne tiden.

Da tiden var inne ble Lojong-Læren offentliggjort. Først publiserte Geshe Kham Lungpa Åtte sesjoner for å trene sinnet (Tib., bLo-sbyong-thun-brgyad-ma), og så skrev Geshe Langri Tangpa (1054–1123) Åtte vers for å trene sinnet (Tib., bLo-sbyong-tshig-brgyad-ma). Etter dette forfattet Sangye Gompa En Offentlig Forklaring (Tib., Tshogs-bshad-ma) og Geshe Chekhawa (1102–1176) skrev Syv Punkter om å Trene Sinnet (Tib., bLo sbyong-don-bdun-ma).

På denne måten kom læren fra de muntlige overleveringene av Lojong frem i lyset og ble kjent for allmennheten. Før de ble avdekket var den hemmelige linjen som følger: Dharmakirti → Atisha → Dromtonpa → Potowa → Sharawa (1070–1141) → Chekhawa (1101–1175). Fra Khamlungpa, Langri Tangpa og Chekhawa og fremover ble de offentlig kjent og senere integrert i alle de fire skolene innenfor tibetansk buddhisme. (Disse Kadampa-Lojong-tekstene ble samlet i antologien Hundre tekster for å Trene Sinnet (Tib. bLo-byong-brgya-rtsa)).

Je Athisha hadde to hovedstudenter ved siden av den berømte Dromtonpa (Drontön Gyalwe Jungne) som stiftet Radreng-klosteret. De to andre var Khu (Khutön Tsöndru Yungdrang) og Ngok (Ngok Legpe Sherap). Ngok etablerte dharma-senteret i Sangphu Neuthok, og dette instituttet ble senere utviklet videre av hans nevø, oversetteren, Ngok Loden Sherap, og det ble kilden for alle de tibetanske sentrene for avanserte studier (Shedra). Ngatso Lotsawa Tsultrim, en oversetter som bragte Atisha til Tibet, og som tjente under ham i 19 år var en annen viktig student under Athisha. Ngatso Lotsawa Tsultrim mottok undervisning fra Athisha, Jnana Akara og andre, og hans hovedlinje kalles Ngatso Kagyu.

Det blir sagt i den tibetanske buddhist-tradisjonen at den som holder Kadampa-linjen har sine kropper utsmykket med de fire goddommene (Shakyamuni, Avalokiteshvara, Tara and Achala). Deres tale er smykket med de tre Pitakaene (Kurvene): Vinaya pitaka, Surra pitaka og Abidharma pitaka. Deres sinn er smykket med praktiseringen av de tre læresetninger (etisk disiplin, meditasjon og visdom). Det blir sagt at Kadampaene praktiserer Syv Guddommelige Dharmaer: De fire guddommene og de tre pitakaene. Kadampaene la hovedsakelig vekt på Sutra-stien (Unionen av Barmhjertighet og Visdom).

Generelt kan man si at læren etter Kadampaene blir holdt i hevd av alle de fire skolene innenfor tibetansk buddhisme.

I 1991 stiftet Geshe Kelsang Gyatso (Dge-shes Bskal-bzang Rgya-mtsho), en buddhistmunk som ble utdannet ved Gelug-universitetet Sera, en ny vestlig organisasjon som han kalte "Den Nye Kadampa-tradisjonen" (en. New Kadampa Tradition). NKT hevder at de representerer den gamle Kadampa-tradisjonen, og Geshe Kelsang kaller sin lære om buddhisme for "Kadampa-Buddhisme", men dette er svært omstridt blant tibetanske buddhister.

• Training the Mind in the Great Way, av 1st Dalai Lama, ISBN 0-937938-96-3, Snow Lion Publications
• The Great Path of Awakening: The Classic Guide to Using the Mahayana Buddhist Slogans to Tame the Mind Andawaken the Heart, av Jamgon Kongtrul Lodro Taye, ISBN 1-57062-587-5, Shambhala Publications
• Complete Works of Atisa, Atisa, oversettelse og fotnoter ved Richard Sherburne, ISBN 81-7742-022-4
• Atisha's Lamp for the Path to Enlightenment, av Geshe Sonam Rinchen, ISBN 1-55939-082-4, Snow Lion Publications
• Mind Training: The Great Collection (Library of Tibetan Classics), Originale skrifter fra Kadampa-læren om Lojong, oversatt og publisert av Geshe Thupten Jinpa, ISBN 0-86171-440-7, Wisdom Publications
• The Ri-Me Philosophy of Jamgon Kongtrul the Great: A Study of the Buddhist Lineages of Tibet, av Ringu Tulku, ISBN 1-59030-286-9, Shambhala Publications
• The Rimé Movement Of Jamgon Kongtrul The Great av Ringu Tulku, [1] Arkivert 19. juni 2006 hos Wayback Machine.