Julius Nyerere

Julius Nyerere
Født		13. apr. 1922[1][2][3][4] Butiama (Tanganyikaterritoriet, Det britiske imperiet)
Død		14. okt. 1999[5][1][6][7] (77 år) London (England)
Beskjeftigelse		Lingvist, politiker, oversetter, skribent, lærer, lærer
Utdannet ved		Makerereuniversitetet (–1947) (akademisk grad: Diploma in Education) University of Edinburgh (–1952) (akademisk grad: Master of Arts, studieretning: samfunnsøkonomi, historie) Universitetet i Fort Hare
Ektefelle		Maria Nyerere (1953–1999)
Parti		Tanganyika African National Union (1954–1977) Chama cha Mapinduzi (1977–1999)
Nasjonalitet		Tanzania
Gravlagt		Butiama Mara
Utmerkelser		23 oppføringer Jawaharlal Nehrus pris (1973)[8] José Marti-ordenen (1974)[9][10] Nansenprisen (1983) Lenins fredspris Gandhis fredspris (1995) Den internasjonale Simón Bolívar-prisen (1992) Serafimerordenen Elefantordenen Jamaicaordenen[11] Welwitschia mirabilis-ordenen (2010)[12] Agostinho Neto-ordenen (1985)[9] Ordenen O.R. Tambos følgesvenner Ordensbånd av Den aztekiske ørns orden Storkors med kjede av Finlands hvite roses orden (1963)[13] Æresdoktor ved University of Ottawa Amílcar Cabral Medal (1976)[9] Order of the Pearl of Africa (2007)[14] Order of Katonga (2007)[14] Order of Eduardo Mondlane, 1st class (1983)[15] Den aztekiske ørns orden Finlands hvite roses orden Amílcar Cabral-ordenen Jugoslavias store stjernes orden
Tanganyikas statsminister
1960–1961
Etterfølger		Rashidi Kawawa
Tanganyika/Tanzanias president
1962–1985
Visepresident		Abeid Amani Karume Mwinyi Aboud Jumbe Ali Hassan Mwinyi
Etterfølger		Ali Hassan Mwinyi
Julius Nyerere på Commons

Julius Kambarage Nyerere (1922–1999) ble det selvstendige Tanzanias første regjeringssjef i 1960 og første folkevalgte president i 1962. Nyerere var også en av de første frigjøringshelter som gikk av frivillig etter en periode som regjeringssjef. Nyerere var panafrikanist og en av grunnleggerne av Organisasjonen for afrikansk enhet (OAU).

Nyerere ble født i Butiama, på østbredden av Lake Victoria, av foreldre fra zanaki-stammen. Han var 12 år da han begynte på skolen første gang. Etter fullført utdannelse ved Makerereuniversitetet i Kampala arbeidet han noen år som lærer.^[16]

I 1949 ble han den første tanzanianer til å studere ved et britisk universitet, da han studerte ved University of Edinburgh. Det var her han først utviklet sine politiske ideer, inspirert av sosialistene i Fabian Society.^[16]

Nyerere ble statsminister i det uavhengige Tanganyika da britene innvilget landet selvstyre i 1961. Tanzania ble grunnlagt basert på de to tidligere britiske koloniene Tanganyika og Zanzibar, og Nyerere ble landets første folkevalgte president i 1962.^[17]

Nyerere ønsket ikke sosialisme ovenfra som i Sovjetunionen. I stedet forsøkte han å bygge en politikk basert på lokalt fellesskap og familie kalt ujamaa på swahili. Folk ble oppfordret til å flytte til landsbyer der skolegang og medisin var mer tilgjengelig. Ujama-ideologien var sentrert rundt kollektivt landbruk og økt grad av selvforsyning, både på det individuelle og nasjonale plan.^[18] Politikken slo imidlertid feil og produktiviteten sank.^[16] Til tross for at ujamaa var en økonomisk katastrofe, oppnådde Nyerere store framskritt innen utdanning og helse.^[19] Spedbarnsdødeligheten ble halvert, og Tanzanias befolkning ble forent på tvers av etniske skillelinjer.^[18]

Da Ugandas diktator Idi Amin invaderte Tanzania i 1978, slo Nyerere hardt tilbake. Tanzanianske styrker samarbeidet med eksil-ugandere i å tvinge invasjonsstyrkene til retrett. Året etter falt Kampala og Idi Amin ble tvunget i eksil. Det var første gang i Afrikas post-koloniale historie at et land invaderte et annet og tok kontroll over hovedstaden. Amin rømte, først til Tripoli og siden til Saudi-Arabia der han bodde til sin død.^[20]

Krigen ble en tung byrde for Tanzanias økonomi^[21] og da Nyere gikk av som president i 1985 var landet tynget i gjeld og slet med en inflasjon på mellom 30 og 40 prosent.^[17]

Nyerere døde av leukemi på et sykehus i London i oktober 1999. Den siste tiden av sitt liv brukte han på å forsøke å skape fred i Tanzanias naboland Burundi.^[19][22]

• 
  Nyerere og Hastings Kamuzu Banda, daværende president i Malawi, i Tanganyika tidlig på 1960-tallet.
• 
  Rosalynn Carter, Julius Nyerere og Jimmy Carter i 1977.
• 
  Nyerere under et statsbesøk i Nederland i 1985.
• 
  Et minnesmerke over Nyerere i Dodoma.

• Sosialisme i Tanzania: artiklar og talar, Samlaget (1970)
• Fattigdom og frigjering: artiklar og talar, Samlaget (1974)