Hopp til innhold

Josep Borrell Fontelles

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Josep Borrell Fontelles
FødtJosep Borrell i Fontelles
24. apr. 1947[1][2]Rediger på Wikidata (77 år)
La Pobla de Segur
BeskjeftigelsePolitiker, samfunnsøkonom, fagforeningsperson, ingeniør Rediger på Wikidata
Embete
  • Europaparlamentets president (2004–2007)
  • medlem av Spanias deputertkammer (3rd legislature of Spain, Barcelona, 1986–1989)
  • medlem av Spanias deputertkammer (4th legislature of Spain, Barcelona, 1989–1993)
  • medlem av Spanias deputertkammer (5th legislature of Spain, Barcelona, 1993–1996)
  • medlem av Spanias deputertkammer (6th legislature of Spain, Barcelona, 1996–2000)
  • medlem av Spanias deputertkammer (Sjuende valgperiode i Spania, Barcelona, 2000–2004)
  • Majadahonda municipal councillor (1979–1983)
  • Minister of Infrastructure and Transport of Spain (1991–1993)
  • Minister of Infrastructure, Transport and Environment of Spain (1993–1996)
  • Minister for Foreign Affairs, European Union and Cooperation (2018–2019)
  • diputado provincial de Madrid (1979–1983)
  • Medlem av Europaparlamentet (Sjette europaparlament, Spania europavalgkrets, 2004–2009)
  • chairman of the joint commission for the European Union (1999–2004)
  • Unionens høye representant for utenriks- og sikkerhetspolitikk (2019–2024)
  • Visepresident i Europakommisjonen (2019–)
  • European Commissioner for A Stronger Europe in the World (2019–) Rediger på Wikidata
Akademisk gradDoktorgrad[3]
Utdannet vedDet tekniske universitetet i Madrid (1964–1969) (studieretning: luftfartsingeniør)[4]
Universidad Complutense de Madrid (–1976) (akademisk grad: doktorgrad)[4]
Stanford University (1974–1975) (akademisk grad: mastergrad)[4]
Institut français du pétrole (1971–1972) (akademisk grad: mastergrad)[4]
Universidad Complutense de Madrid (1967–1972) (akademisk grad: Bachelor in Economics)[4]
EktefelleCristina Narbona (2018–)
Carolina Mayeur (–)
BarnJoan Borrell Mayeur
PartiPartido Socialista Obrero Español (1975–)[5][6]
NasjonalitetSpania
Argentina (2019–)[7]
Medlem avFundación Alternativas[8]
Consejo de Administración de Abengoa (2009–2016)[9][10]
Utmerkelser
8 oppføringer
Storkorset av Isabella den katolskes orden (2000)[11]
Storkors av Den sivile fortjenstorden (2007)[12]
Storkorset av Karl IIIs orden (1996)[13]
Den konstitusjonelle fortjenstordens medalje (2011)[14]
Dronning Jelenas stororden (2006)[15]
Storkors av Solordenen (2019)[15]
Storoffiser av av Alaouite-ordenen (1996)[15]
1. klasse av Ukrainas fortjenstorden (2022)[16]
Våpenskjold
Josep Borrell Fontellesʼ våpenskjold
Josep Borrell Fontelles på Commons

Josep Borrell Fontelles (født 24. april 1947) er en spansk politiker (PSOE). Han er fra 1. desember 2019 Den europeiske unions høye representant for utenriks- og sikkerhetspolitikk. I juni 2024 ble den daværende estiske statsministeren Kaja Kallas nominert som hans etterfølger.[17][18]

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Josep Borrell Fontelles' foreldre var Joan Borrell (far) og Luisa Fontelles Doll (mor).[19][20]. Han ble født inn i en bakerfamilie i en landsby i de katalanske Pyreneene, og kombinerte skolegangen med å arbeide i bakeriet. I sin ungdom arbeidet han som bygningsarbeider i Düsseldorf, landbruksarbeider i Danmark, oppvaskarbeider i London og drueplukker i Frankrike.[21][22]

Borrell studerte luftfartsteknikk ved Universidad Politécnica de Madrid og tok doktorgrad ved Universidad Complutense de Madrid i økonomi. Han tok ogsta mastergradsstudier ved Stanford University i Palo Alto i California og Institut français du pétrole i Paris.[23]

I 2019 ble han i tillegg til sitt spanske statsborgerskap dessuten argentinsk borger, og begrunnet det med at han ved dette ville hedre minnet om sin far, som vokste opp i Mendoza i Argentina.[24]

Akademiker

[rediger | rediger kilde]

Fra 1972 til 1982 underviste han i matematikk ved Universidad Politécnica de Madrids fakultet for luftfartsingeniørutdanning.[23] I 1982 ble han assisterende professor i forretningsmatematikk ved Universitetet i Valladolid.[25] Fra 1975 til 1982 arbeidet han også for Cepsa som ingeniør for systemer og informasjon; dette kombinerte han med sin undervisningsvirksomhet og med lokalpolitisk engasjement.[26][27][28][29]

Politiker

[rediger | rediger kilde]

Fra 1979 til 1982 var han som regjeringsmedlem for Comunidad de Madrid ansvarlig for Madridregionens offentlige finanser.

I 1982 ble han generalsekretær for hushold og offentlige utgifter i det spanske finansdepartementet, og fra 1984 til 1991 var han finansminister i Spania.[30] Spania ble medlem av EU i 1986, og som finansminister hadde Borrell dermed ansvaret for å tilpasse den spanske finanspolitikken til EU-systemet.

I perioden 1991–1996 var han statsråd i Spania med ansvaret for offentlige arbeider, transport og miljø.

Borrell var medlem av Europaparlamentet i den sosialistiske gruppen. Han ble valgt til president for Europaparlamentet den 20. juli 2004, og etterfulgte da Pat Cox. Det skjedde etter en avtale mellom sosialister og konservative om å dele presidentposten i valgperioden 2004–2009.[trenger referanse] I den siste halvdel av perioden, fra januar 2007, overtok den tyske konservative politikeren Hans-Gert Pöttering presidentvervet.

I juni 2018 ble han utenriksminister i regjeringen ledet av statsminister Pedro Sánchez.[31]

I det katalanske spørsmål har han i likhet med PSOE og de fleste innen PSC tatt tydelig standpunkt mot den katalanske selvstendighetsbevegelsen.[32]

I juni 2019 nominerte Det europeiske råd ham til vervet Den europeiske unionens høye representant for utenriks- og sikkerhetspolitikk, og han ble senere formelt valgt til denne posten. Den formelle utnevnelse i vervet krever godkjennelse av den valgte presidenten for Europakommisjonen.[33][34]

I februar 2021 sendte 81 medlemmer av Europaparlamentet – for det meste østeuropeiske representanter – en skriftlig begjæring til kommisjonspresident Ursula von der Leyen om at Borrell måtte gå av som EUs utenrikspolitiske sjef. Dette skjedde etter at han på eget initiativ hadde besøkt Russland, og møtt pressen sammen med den russiske utenriksministeren Sergej Lavrov i Moskva samtidig som det russiske regimet utviste tre EU-diplomater fra Russland. I den samme pressekonferansen karakteriserte Lavrov EU som «upålitelig», uten at Borrell tok til motmæle. Borrells Russlandsreise skjedde samtidig som EUs offisielle linje var å protestere mot Russlands behandling av opposisjonslederen Aleksej Navalnyj; det var fire år siden forrige gang noen høytstående EU-representant besøkte Russland. Flere av EUs medlemsland hadde protestert da Borrells reiseplaner ble kjent, og både disse landene og utenforstående kommentatorer mente at Russlandsreisen forårsaket betydelig skade på EUs omdømme og embetets verdighet.[35][36][37]

Etter Det russiske angrepet på Ukraina reiste Borrell med tog til Kiev med EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen, Slovakias statsminister Eduard Heger og andre EU-parlamentarikere i begynnelsen av april 2022 for samtaler med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj.[38] Han var den første europeiske politiker som da snakket om at denne krigen måtte «avgjøres på slagmarken».[39][40] I debatten i august 2022 om EU-innreisebegrensninger for russiske borgere utløst av krav fra Zelenskyj og Estlands statsminister Kaja Kallas, uttalte Borrell seg mot et fullstendig forbud mot russeres innreise i EU og kalte denne ideen «ikke et godt forslag». Han advarte mot å kutte kontakten med den russiske sivilbefolkningen på grunn av krigen.[41]

Akademisk karriere

[rediger | rediger kilde]

Politiske verv

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, oppført som Josep Borrell Fontelles, Munzinger IBA 00000022574, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. mars 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d e www.europarl.europa.eu, besøkt 3. oktober 2019[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «Un 55% de caras nuevas en la ejecutiva del PSOE», publisert i El País, utgitt 23. juni 1997, besøkt 17. desember 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ «Borrell, tercer presidente español del PE», publisert i ABC (spansk avis), utgitt 20. juli 2004, besøkt 17. desember 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ «Borrell adquiere la doble nacionalidad argentina y española», publisert i El País, utgitt 17. juli 2019[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ web.archive.org, besøkt 6. juni 2017[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ informeanual.abengoa.com, besøkt 3. oktober 2019[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.abengoa.com, besøkt 3. oktober 2019[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ «Real Decreto 38/2000, de 14 de enero, por el que se concede la Gran Cruz de la Orden de Isabel la Católica a don Josep Borrell Fontelles», hefte 13, side(r) 1960, publisert i Boletín Oficial del Estado, utgitt 15. januar 2000[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ «Real Decreto 603/2007, de 4 de mayo, por el que se concede la Gran Cruz de la Orden del Mérito Civil a don Josep Borrell Fontelles», hefte 108, side(r) 19456, publisert i Boletín Oficial del Estado, BOE ID BOE-A-2007-9242, utgitt 5. mai 2007[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ «Real Decreto 994/1996, de 10 de mayo, por el que se concede la Gran Cruz de la Real y Muy Distinguida Orden de Carlos III a don José Borrell Fontelles», hefte 115, side(r) 16601, publisert i Boletín Oficial del Estado, utgitt 11. mai 1996[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ publisert i Boletín Oficial del Estado, BOE ID BOE-A-2011-8197, www.boe.es, utgitt 10. mai 2011, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ a b c side(r) 16, www.europarl.europa.eu, besøkt 3. oktober 2019[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ www.president.gov.ua[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ «Estlands «jernkvinne» er EUs nye toppdiplomat». Nettavisen. NTB. 28. juni 2024. Besøkt 29. juni 2024. 
  18. ^ NRK (15. juli 2024). «Estlands statsminister går av – får toppjobb i EU». NRK. Besøkt 15. juli 2024. «Kallas trekker seg etter å ha blitt nominert som EUs nye utenrikssjef. Det er en jobb hun vil overta fra Josep Borrell. [---] Kallas har vært statsminister siden 2023, og ledet tre regjeringer på rad. Kallas vil forbli i rollen inntil en ny regjering tiltrer. Det vil trolig skje i begynnelsen av august.» 
  19. ^ Iglesias, Leyre (16. september 2018). «El pueblo que quiere borrar a Borrell». El Mundo. 
  20. ^ «Luisa Fontelles Doll». ABC. Madrid: 29. 13. september 1986. 
  21. ^ «The President of the European Parliament». www.europarl.europa.eu. Arkivert fra originalen 13. oktober 2018. Besøkt 11. desember 2018. 
  22. ^ Voice, European (14. juli 2004). «Parliament’s head boy». POLITICO. Besøkt 18. juli 2019. 
  23. ^ a b «Biography». www.exteriores.gob.es. Arkivert fra originalen 17. mars 2018. Besøkt 17. juli 2019. 
  24. ^ Alberola, Miquel (17. juli 2019). «Borrell adquiere la doble nacionalidad argentina y española». El País. 
  25. ^ «BOE.es – Documento BOE-A-1982-15530». www.boe.es. Besøkt 17. juli 2019. 
  26. ^ «Biografía de José Borrell». El Mundo. 14. mai 1999. 
  27. ^ Ramos Melero, Rodolfo (2002). «El camino de España hacia la Unión Europea (1975–2001)» (PDF). TST: Transportes, Servicios y Telecomunicaciones (2): 238. Arkivert fra originalen (PDF) 17. juli 2019. Besøkt 8. oktober 2023. 
  28. ^ «Josep Borrell». Nueva Economía Fórum. Arkivert fra originalen 27. juni 2021. Besøkt 8. oktober 2023. 
  29. ^ «Josep Borrell: un europeísta de largo recorrido». ABC. 2. juli 2019. 
  30. ^ «Josep Borrell Fontelles». geopolitique.eu/ (på engelsk). Groupe d'études géopolitiques. Besøkt 15. juli 2024. «In 1982, he became Minister of Economy and Finance until 1984 before being appointed as Secretary of State for Finance (1984–1991). From 1991 until 1996, he was Minister of Public works, Transport, Telecommunications and the Environment. He was a member of the Spanish Parliament until 2003. He then served as Chair of the Committee on Development (2007-2009), President of the European University Institute in Florence (2010-2012), Jean Monnet Chair of European Economic Integration at Complutense University of Madrid (2013-2016), Minister of Foreign Affairs for the European Union and Cooperation with Spain (2018-2019).» 
  31. ^ a b Díez, Anabel (5. juni 2018). «Josep Borrell será ministro de Exteriores del Gobierno de Sánchez». El País (på spansk). Besøkt 6. juni 2018. 
  32. ^ Macià, Maria (4. juni 2018). «Josep Borrell, nou ministre d'Exteriors». ElNacional.cat. Besøkt 21. juni 2018. 
  33. ^ «European Council appoints new EU leaders - Consilium». www.consilium.europa.eu. Besøkt 18. juli 2019. 
  34. ^ «Council adopts new list of Commissioner candidates». www.consilium.europa.eu (på engelsk). Besøkt 27. november 2019. 
  35. ^ «»Erniedrigende« Moskau-Reise: EU-Parlamentarier drängen Außenbeauftragten Borrell zum Rücktritt». Der Spiegel (på tysk). 9. februar 2021. ISSN 2195-1349. Besøkt 15. juli 2024. 
  36. ^ Bonse, Eric (9. februar 2021). «Nach Moskau-Besuch von Borrell: EU-Chefdiplomat unter Druck». Die Tageszeitung: taz (på tysk). ISSN 0931-9085. Besøkt 15. juli 2024. 
  37. ^ «Peinlichkeiten in Serie – Kritiker empfehlen Josep Borrell „weniger laut" zu denken». www.handelsblatt.com. 19. oktober 2022. Besøkt 15. juli 2024. 
  38. ^ Von der Leyen in Kiew - Deutliches Zeichen der Unterstützung. I: Tagesschau.de, 8. april 2022, lest 12. april 2022.
  39. ^ Borrell: Kriege werden auf dem Schlachtfeld entschieden. I: EU-Info Deutschland, 11. april 2022, lest 25. juni 2022.
  40. ^ Eric Bonse: Sieg auf dem Schlachtfeld? Arkivert 28. juni 2022 hos Wayback Machine. I: Die Tageszeitung, 16. spril 2022, lest 25. juni 2022.
  41. ^ Lea-Katharina Krause: EU-Außenbeauftragter Borrell gegen Einreiseverbot für russische Staatsbürger. I: Die Zeit, 28. august 2022.
  42. ^ «Josep Borrell Fontelles : Biography». commissioners.ec.europa.eu (på engelsk). European Commission. Besøkt 15. juli 2024. 
  43. ^ «Borrell Fontelles». Institut Montaigne (på engelsk). Besøkt 15. juli 2024. «Josep Borrell Fontelles is, since December 2019, the High Representative of the EU for Foreign Affairs and Security Policy and Vice-President of the European Commission. | He previously served as Spanish Foreign Minister (2018-2019) and as President of the European Parliament (2004-2007), of which he was a Member from 2004-2009.» 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Josep_Borrell_Fontelles&oldid=24632519»