Johannes Heimbeck
| Johannes Heimbeck | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 30. mai 1892 Oslo | ||
| Død | 24. sep. 1976[1] (84 år) | ||
| Beskjeftigelse | Lege | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Doctor honoris causa from the University of Grenoble (1949)[2] | ||
Johannes Heimbeck (født 1892, død 1976) var en norsk lege som innførte BCG mot tuberkulose.[3]
Han var sønn av Louise Christopha Blom (1851–1938) og Johannes Marius Heimbeck (1848–1910) som var lege.
Efter examen artium fra Aars og Voss' skole i 1910 ble han cand.med. i 1917. Så fulgte en dr.med. i 1923 på avhandlingen Serologiske undersøkelser over streptokokkerne. Som reservelege for Olaf Scheel fant han i 1927 ut at man kunne bli smittet av tuberkulose i voksen alder,[4] så han fikk innført BCG-vaksinering.
Han fikk i 1936 jobb på Norges Røde Kors-klinikken. Der satt han i ledelsen til 1962. Han hadde også privat praksis i Teatergata. Under den andre verdenskrig var han aktiv i det illegale arbeidet (motstandskampen).
Johannes giftet seg i 1925 med Euphemia (Effie) Melhuus (1900–71), datter av generalmajor Robert Shaw Melhuus (1870–1961) og Helga Hvoslef (1874–1962).
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Johannes_Heimbeck[Hentet fra Wikidata]
- ^ Le Monde, «Informations diverses», side(r) 4, utgitt 1. juni 1949[Hentet fra Wikidata]
- ^ Johannes Heimbeck i Norsk biografisk leksikon.
- ^ Kjell Bjartveit, Olaf Scheel og Johannes Heimbeck og deres arbeid med BCG-vaksinen i Tidsskrift for Den norske legeforening, 121:1076–81, 2001.