Johan Sørensen

Johan Sørensen
Født	21. nov. 1830; Drøbak
Død	1. okt. 1918 (87 år); Sør-Fron
Beskjeftigelse	Forlegger, forretningsdrivende
Nasjonalitet	Norge

Johan Sørensen (født 21. november 1830 i Drøbak, død 1. oktober 1918 i Sør-Fron) var en norsk forretningsmann (klippfisk og trelast) og forlagsmann.

Han flyttet med fyrbøterfaren fra Drøbak til Lindesnes, til Kvitholmen fyr på Nordvestlandet, før han i 1847 fikk jobb i Kristiansund hos Søren Knudtzon der han lærte seg om klippfisk. Ti år senere etablerte han handelsforretning i Santander på nordkysten av Spania, der broren Niels Georg Sørensen (1833–1917) allerede var etablert i samme bransje, import av trelast og klippfisk fra Norge. Han startet filial i Bilbao fra 1862, der han også fikk etablert både høvleri og snekkeri. Sammen med Julius Jakhelln (1832–1919) grunnla han trelasthandler Sørensen & Jakhelln i Bilbao. Ikke uventet ble Sørensen dansk-norsk konsul i Bilbao i 1871.^[2] Dårlige tider i Spania rundt 1870 gjorde at både Jakhelln og Sørensen returnerte til gamlelandet og fra 1885 ble aktiviteten drevet gjennom aksjeselskapet La Compañia de Maderas på Høvik.

Sørensen etablerte også forretninger i Stockholm (der broren Niels hadde etablert seg) og London. Fra 1874 drev de tre brødrene Säfveåns AB ved Göteborg, et sagverk i damp. Samme året (1874) flyttet han til Høvik ved Bærum der han fikk bygget eiendommen Fagerstrand, en villa i sveitserstil tegnet av den tyskfødte arkitekt Wilhelm von Hanno (1826–1882).^[3]

På 1880-tallet investerte han i bokhandler og forlag Husebye & Co., startet av Olaf Huseby (1856–1942) og Olaf Norli (1861–1959). Fra 1887 konsentrerte han utgivelsene i et eget forlag, De Tusen Hjems Forlag og utga godt over hundre oppbyggelige bøker av kjente forfattere fra inn- og utland, til en lav pris. Han ble således den første forlegger av billigbøker for massene i Norge.^[4] Den første bok i bokserien var Bjørnstjerne Bjørnson's fortelling Støv.^[5] Utover å utgi liberale norske forfattere, tilkom utlendinger som Charles Darwin, Thomas Huxley, Herbert Spencer, Thomas Carlyle, Charles Dickens, Émile Zola og Alphonse Daudet. I løpet av syv år solgte han 600 000 enkeltbøker, på tross av at lavprispreget avholdt bibliotekene fra å anskaffe bøkene.^[6]

På grunn av sin livslange astma startet han to sanatorium i Sør-Fron oppi Gudbrandsdalen, der han i 1880 på stedet Gålå hadde merket luftens gode virkning på seg selv. Det var Tofte Høylids-sanatorium (der han selv døde i 1918) og Lauvaasen Høifjelds-sanatorium. Før dette hadde han bygget seg jakthytten «Veidarvon» på Tofteseter, og ervervet seg større mengder skog og annet land.^[7] Tofte Uppigard kjøpte han i 1895, og fire år senere Flåtå Nordre og Søre, såvel som Borolia.^[8]

Johan var sønn av kjøpmann, skipskaptein og fyrforvalter Abraham Georg Sørensen (født 1794) og Anne Elisabeth (Nancy) Samuelson (født 1801). Johan reiste jo meget og giftet seg i 1868 i Tyskland med Anna Henriette Dick (1843–1921), datter av vognfabrikant og borgermester Johann Heinrich Dick (1802–1881), som var borgermester i Offenbach am Main.^[9]

Referanser

^ ^a ^b Norsk biografisk leksikon, oppført som Johan Jean Christian Sørensen, Norsk biografisk leksikon ID Johan_Sørensen, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Dette ifølge den anerkjente kulturhistoriker og leksikonforfatter Egil Tveterås (født 1925) sin utdypende artikkel om Johan Sørensen i Store norske leksikon
^ Dette er av mindre relevans til artikkelen, men ifølge en webartikkel om Sarbuvollveien^{[død lenke]} ble eiendommen Fagerheim utparsellert til boligbebyggelse i 1933. Artikkelen er utgitt av den lokale Asker og Bærums Budstikke, sist endret den 7. januar 2011 og antas å gi korrekt informasjon.
^ At han var den første forlegger av billigbøker i Norge er påpekt i Godal, Anne Marit (red.). «billigbøker». Store norske leksikon (på norsk). Oslo: Norsk nettleksikon.
^ Beyer, Edvard (1975). Norges Litteraturhistorie (på norsk). 3. Oslo: Cappelen. s. 88. ISBN 82-02-02996-1.
^ Nils Johan Ringdal (1995). Kardinaler og kremmere, norske forleggere gjennom hundrede år. Den norske forleggerforening 1895–1995.
^ Carl Henrik Grøndahl, Høvdingen - Historia om Johan Sørensen, 13. april 2013. Dette er en lengre utredning om Sørensens virke i Gudbrandsdalen, basert på en artikkel fra 2005 i Fronsbygdin utgitt av Fron Historielag, men av usikker referansemessig kvalitet, og bør derfor tas med en klype salt.
^ Ifølge Siri Granum ved Opplandsarkivet, avdeling Maihaugen, når det gjelder Turisme i Gudbrandsdalen av oktober 2006, ble Lauvåsen og skogene solgt i 1928, mens Tofte-sanatoriet brant i 1940. Jakthytten ble i 1931 overtatt av Annie Balchen, som var Sørensesn datterdatter. Hytten og de tilliggende Skjærvangen og Utistugu Skjærvangen forble turistmål til ut på 1970-tallet.
^ Kona til Johan, ho Anna Henriette Dick var fra Offenbach og hadde samme foreldre som eiendoms-spekulanten Charles (James Adolphe) Dick (født 1835), som i 1884 kjøpte Fornebo hovedgård fra baron Christian Wedel Jarlsberg, og utparsellerte til mindre, dog fremdeles store (minst fire mål) eiendommer Arkivert 19. oktober 2013 hos Wayback Machine. der Oslos rikfolk bygde fine boliger

[hash-88ae03401af6e3de95b8faf504a20496b51a879c-1] Norsk biografisk leksikon, oppført som Johan Jean Christian Sørensen, Norsk biografisk leksikon ID Johan_Sørensen, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[storenorske-2] Dette ifølge den anerkjente kulturhistoriker og leksikonforfatter Egil Tveterås (født 1925) sin utdypende artikkel om Johan Sørensen i Store norske leksikon

[3] Dette er av mindre relevans til artikkelen, men ifølge en webartikkel om Sarbuvollveien^{[død lenke]} ble eiendommen Fagerheim utparsellert til boligbebyggelse i 1933. Artikkelen er utgitt av den lokale Asker og Bærums Budstikke, sist endret den 7. januar 2011 og antas å gi korrekt informasjon.

[4] At han var den første forlegger av billigbøker i Norge er påpekt i Godal, Anne Marit (red.). «billigbøker». Store norske leksikon (på norsk). Oslo: Norsk nettleksikon.

[nlh3-5] Beyer, Edvard (1975). Norges Litteraturhistorie (på norsk). 3. Oslo: Cappelen. s. 88. ISBN 82-02-02996-1.

[kremmere-6] Nils Johan Ringdal (1995). Kardinaler og kremmere, norske forleggere gjennom hundrede år. Den norske forleggerforening 1895–1995.

[høvdingartikkel-7] Carl Henrik Grøndahl, Høvdingen - Historia om Johan Sørensen, 13. april 2013. Dette er en lengre utredning om Sørensens virke i Gudbrandsdalen, basert på en artikkel fra 2005 i Fronsbygdin utgitt av Fron Historielag, men av usikker referansemessig kvalitet, og bør derfor tas med en klype salt.

[8] Ifølge Siri Granum ved Opplandsarkivet, avdeling Maihaugen, når det gjelder Turisme i Gudbrandsdalen av oktober 2006, ble Lauvåsen og skogene solgt i 1928, mens Tofte-sanatoriet brant i 1940. Jakthytten ble i 1931 overtatt av Annie Balchen, som var Sørensesn datterdatter. Hytten og de tilliggende Skjærvangen og Utistugu Skjærvangen forble turistmål til ut på 1970-tallet.

[9] Kona til Johan, ho Anna Henriette Dick var fra Offenbach og hadde samme foreldre som eiendoms-spekulanten Charles (James Adolphe) Dick (født 1835), som i 1884 kjøpte Fornebo hovedgård fra baron Christian Wedel Jarlsberg, og utparsellerte til mindre, dog fremdeles store (minst fire mål) eiendommer Arkivert 19. oktober 2013 hos Wayback Machine. der Oslos rikfolk bygde fine boliger

[1]