Jernporten

Jernporten
Land		Serbia
Ligger ved		Donau
Jernporten 44°40′16″N 22°31′47″Ø
Jernporten på Commons

Jernporten (serbisk: Đerdap, Ђердaп; rumensk: Porțile de Fier) er en dal og et juv hvor Donau bryter igjennom fjellmassivet på grensen mellom Romania og Serbia. På nordsiden av elven ligger Banatfjellene og på sørsiden De serbiske Karpatene. Jernporten regnes som en av de mest imponerende gjennombruddsdaler eller juv i Europa.

Jernporten brukes om en kortere og en lengre del av Donau. Jernporten i den snevreste forstand er en tre kilometer lang strekning mellom byene Orșova og Drobeta Turnu Severin i Romania. Tradisjonelt er begrepet også brukt om den ca. 130 kilometer lange strekningen mellom Ram og Novi Sip, som også omfatter den mindre elvestrekningen.

Videre inngår Jernporten i navnet på de to kraftverkene Jernporten I og Jernporten II som er anlagt ved henholdsvis Novi Sip og landsbyen Prahovo i Kladovo kommune.

Inntil kraftverkutbyggingen var ferdig i 1972 ble den ca. tre kilometer lange strekningen nord for Sip ansett som den farligste delen av elven. Blant annet måtte man passere den beryktede fjellutstikkeren i Donau kalt Prigrada og det kunne ikke skje uten los. Fartøyer som gikk oppstrøms ble etter 1916 trukket av lokomotiv gjennom en kanal anlagt på serbisk side. Vannspeilet på strekningen ble i forbindelse med kraftutbyggingen hevet med 35 meter.

Historisk og geografisk viktige steder og byer på serbisk side er fergestedet Ram og byene Veliko Gradiste, Golubac, Donji Milanovac, Kladovo og Negotin. Tilsvarende på rumensk side er Moldova Noua, Orșova og Drobeta Turnu Severin. Veien på serbisk side har på strekningen 21 tunneler mellom 65 og 370 meter lange.

Et av de vakreste stedene på strekningen er ved inngangen til Kazan-juvet, mellom byene Donji Milanovac og Orșova. Elven er på dette punktet 150 meter bred og dermed på sitt smaleste gjennom hele Jernporten, mens dybden er 90 meter. To store nasjonalparker er knyttet til Jernporten, henholdsvis nasjonalparken Djerdap i Serbia og Parcul Natural Porțile de Fier i Romania.

To vannkraftverk som utnytter energien i Donau bærer navnet Jernporten.

Jernporten I ved byen Novi Sip stod ferdig installert i 1970. Installert vannkrafteffekt er 2 280 MW, med en årsproduksjon av elektrisk kraft på 11,3 TWh. Anlegget har også større sluser som muliggjør elvetrafikk med større frakteskip.

Jernporten II ved Prahovo som geografisk ligger utenfor det som tradisjonelt blir kalt Jernporten, ble påbegynt i 1979 og fullført i 1984. Det har en effekt på 537 MW. På rumensk side produseres ca. 1,3 TWh per år.

Et kjent romersk funn er Tabula Traiana som er montert fast i fjellet på serbisk side av Donau. Det dreier seg om en tavle som keiser Trajan angivelig laget til minne om byggingen av veien langs elven. I forbindelse med byggingen av kraftverkene og den derav følgende heving av vannspeilet ble tavlen flyttet til det stedet den nå befinner seg. Tabula Traiana er kun synlig fra sjøen.

I årene fra 102 til 105 reiste arkitekten Apollodor av Damaskus den såkalte Trajanbroen ved Drobeta Turnu Severin og forlenget dermed den strategisk viktige veien over Donau som da var grenseelv mellom Romerriket og Dacia.

I 1890-årene foretok Ungarn de første sprengningsarbeidene for å forbedre skipstrafikken på elven. Ved Berlinerkongressen i 1878 ble Østerrike-Ungarn gitt i oppdrag å regulere Jernporten. Den ungarske regjeringen ga oppdraget videre til Ernst von Wallandts. Arbeidet bød på store tekniske utfordringer og var dessuten meget kostbart. Den regulerte donaustrekningen ved Jernporten ble åpnet 27. september 1896 av keiser Franz Josef I av Østerrike. Til stede var også kongen av Serbia og kongen av Romania.

Reguleringen besto av en tilsammen 8 kilometer lang kanalstrekning på serbisk side. Kanalen ble laget i to deler. En del var på 6 kilometer formet som en renne under vann markert med bøyer og som gikk fra Kazan-juvet og nedover elven. En kortere del på 1700 meter var synlig i dagen og anlagt på serbisk side ved Sip, idag Novi Sip. Den sterke strømmen i kanalen medførte problemer for dampskipene og det ble derfor stasjonert to slepebåter i området.

Til 1960-årene var det også i virksomhet en jernbane langs elven ved Sip. Jernbanen som ikke hadde forbindelse med noe annet europeisk jernbanenett, hadde som eneste oppgave å trekke skip gjennom kanalen oppover elven.

Ved Lepenski Vir, vest for Donji Milanovac er det gjort funn fra mesolitikum.

• (no) «Jernporten» i Store norske leksikon

• (en) Iron Gate (Danube) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons