Jean-François Moulin
| Jean-François Moulin | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 14. mars 1752[1][2] Caen | ||
| Død | 12. mars 1810[1] (57 år) Pierrefitte-sur-Seine | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Parti | Jakobinerklubben | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Utmerkelser | Offiser av Æreslegionen | ||
Jean-François Auguste Moulin (også Moulins, født 14. mars 1752 i Caen; død 12. mars 1810 i Pierrelafitte) var en fransk offiser og i 1799 medlem av Direktoriet.
Biografi
[rediger | rediger kilde]Han var sønn av en handelsmann, ble oppfostret av jesuitter, og ble med i den franske hær i 1768. Fra 1770 til 1788 var han geograf ved kystvakten og inntrådte i begynnelsen av den franske revolusjon i 1789 i Garde nationale. Han var jakobiner og steg raskt i gradene. Allerede i 1793 var han brigadegeneral. Han var med på kampene i Vendee og utmerket seg blant annet ved Saumur. Etter et kortvarig fengselsopphold i Nantes tjenestegjorde han i 1794 som kommandant i hæren i Brest. Han ble den 8. oktober 1794 øverstkommanderende for alpearmeen. I 1795 deltok han i kampene i Piemonte. Deretter hadde han kommando i Strasbourg (1796). I 1797 var han militærkommandant for Paris. Et år etter var han tilhørende i den armé som forberedte seg på å invadere England.
Frem til statskuppet den 30. Prairial VII (18. juni 1799) hadde han ikke spilt noen nevneverdig politisk rolle. Deretter ble han av De fem hundres råd nominert til en av ti kandidater til Direktoriet og så valgt inn av med stort flertall. Darmed var han medlem av det regjernende Direktoriet. Han nedla protest mot 18. brumaire-kuppet som bragte Napoléon Bonaparte til makten.
Senere overtok han atter militære kommandostillinger. Han var i 1804 kommandant for Antwerpenarmeen, tilhørtte i 1807 Grande Armée og var 1808 sendemann og militærinspektør ved Festningen Mainz. EHan innehadde senere en rekke andre militære kommandoier, blant annet som plasskommandant flere steder i Tyskland, til han av helsegrunner trakk seg tilbake til Frankrike i 1809. Han ble utnevnt til baron av keiserriket.